Positiv klimaeffekt ved regnskogrydding tar 75 år

Regnskogen er et kjempestort , naturlig lager av CO2. En hektar regnskog rommer 250 tonn karbon, leser jeg i kronikken i "Klima" Norsk magasin for klimaforskning.

Karbonet er i ved,greiner,blad og i jordbunnen. Når skogen ryddes, slippes karbonet til atmosfæren som CO2, og når arealet blir beplantet med oljepalmer og palmene vokser opp, blir noe av denne CO2-en tatt opp igjen. En fullt utvokst oljeplantasje vil ha bundet langt mindre karbon enn samme areal regnskog.


http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Naturen og Climate Savers program

Mennesker har alltid trodd at de var prisgitt naturen forandringer og værets uberegnelighet. Samtidig som vi har forsøkt å bli "herre " over naturen,- temme den på forskjellige måter. : ved bønn, utrop,danser,offringer etc. som en mer primitiv "naturtemming" i fattige land ,til uhemmet skogshogst,graving , etc. samt sanking på ulike måter av de gaver som naturen gir i form av vann,sol,vind,sne, planter,bær og frukter. Naturen er en utmerket indikator på hvordan vi er med å utvikler sivilisasjonen , og om det vi bidrar med til rikdom vekst og utvikkling er riktig.

Climate Savers program for næringslivet som WWF etablerte for ti år sia, er bra saker. Det viser at økonomisk vekst og kutt i utslipp av klimagasser fungerer utmerket sammen.

21 store internasjonale bedrifter er tilknyttet programmet:IBM, Coca-Cola,Johnsen&JohnsenNike,Sony,Nokia bl.a. og to norske bedrifter:Elopak og Spitsbergen Travel.

De 21 Climate Savers bedriftene har spart miljøet for 50 millioner tonn CO2 sia oppstart, tilsvarende det som Norge eller Sveit slipper ut pr.år. I tillegg kommer Co2 reduksjoner som er oppnådd indirekte i ulike bransjer.

All grunn til å håpe på at all verdens bedrifter som slipper ut CO2 og andre farlige klimagasser skal finne veien til Climate Savers Program.

Klimakrisen kan hjelpe den økonomiske krisen

De to krisene verden opplever idag og prøver å finne en løsning på , kan være rett rundt hjørnet, altså løsningen. Å prioritere ensidig økonomisk vekst, uten å ta hensyn til klimakrisen kan vise seg å gjøre den økonomiske krisen større. Økonomi fungerer iforhold til menneskene og omgivelsene som bruker pengene,tjener pengene, investerer, låner og låner ut , sparer og evt.sløser bort penger på unødvendige ting og tjenester .

Feilinnvesteringer i foretak som truer miljøer, kan resultere i klimakriser. Da er økonomisk krise svar på feilinnvesteringer. Det lønner seg å ta mere hensyn til klimakrisens virkelighet og heller se hva som begrenser og reduserer CO2-utslipp og utslipp av andre farlige klimagasser.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimakrise og økonomisk krise

Klimakrisen som verden opplever idag, samtidig med at økonomisk krise bidrar til økonomiske forandringer, betyr nødvendigvis ikke at klimakrisen må forverres, da det koster å redusere de.

Rike land kan lettere redusere klimagassutslipp, der kapital må til . U-land har kanskje nok med å finansiere en forurensende industri, for å holde hjulene igang. Med det resultat at CO2-utslipp og utslipp av andre giftige klimagasser øker. På denne måten er det en sammenheng mellom klimakrise og økonomisk krise. Hvis de fattige land får dispansasjoner for sine klimagassutslipp, vil det bety at de om noen år er på samme nivå som rike land for utslipp. U- land må forplikte seg til utslippsreduksjoner , og få hjelp fra rike land til å iverksette nødvendige tiltak for å klare det.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Raskere oppvarming av Arktis enn hva vi trodde før

Her smelter sne og is etter vinteren i en liten "andedam" om våren . Vil denne dammen også bli isfri i 2030 hele året? Om den blir det,slik som Polhavet vil bli , er det en nokså skremmende utvikling. Usikkerheten om hva som bør gjøres, for å skape forbedringer, er vi allerede igang med å finne løsninger på; der vi vet at global oppvarming er et resultat av klimagassutslipp.

Det internasjonale prosjektet Intergrated Ocean Drilling Program (IODP) har kommet fram til oppsiktvekkende funn og resultater ang. is og oppvarming i Arktis:

For 47,5 mill. år sia begynte polhavet å fryse til. Det er påvist ved analyser av alger som tidligere levde inn og under isen, og som er blitt avleiret på havbunnen.Det er også funnet at havisen I Arktis er eldre enn havisen i Antarktis.Forskere mener at hele polhavet vil være isfritt i 2030. Og det vil bety store konsekvenser for befolkninga,innfrastrukturen, næringer og

ikke minst for naturen.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Natur og miljøvern bekjemper fattigdom

Hvis den norske befolkninga fikk beskjed om, eller ikke beskjed, om at all norsk skog kunne bli hugget innen kort tid, hvordan ville vårt livsgrunnlag bli? Forandret for noen og uendred for andre. Folk som bruker naturen til rekreasjon ,tur og sport ville nok oppleve en betydelig reduksjon i livskvalitet, andre ville slett ikke kunne tenke seg en storstilt ødeleggelse og utarming av landskapet og andre igjen kunne komme til å flytte p.g.a. rasering av lokalmiljøet. Indianerene som bor i regnskogen opplever nok en slik trussel på en annen måte enn vi. Vi må bare ta inn over oss at disse menneskene presses ut av sine kulturelle sammenheng til et liv de ikke har kjennskap til.

Et godt eksempel på de tilsynelatende, motstridene og uforenelige innteresser til naturen og kapitalen finner vi i regnskogen og oljefondet (Statens pensjonsfond-utland).

Norge har gitt milliarder av kroner til regnskogfondet. Et godt eksempel på Norges humanitære hjerte for å hjelpe . Så kommer oljefondet og investerer i prosjekter som raserer regnskogen.

Utbygging av regnskogen, betyr rasering av selve skogen som er livsgrunnlaget for et femtitalls indianerstammer. Uten regnskogen trues eksistensen til disse menneskene.

Det norske oljefondet innvesterer i prosjekter som bidrar til å rasere verdens regnskoger i Asia,Amazonas og Peru. Natur og miljøvern er en effektiv måte å bekjempe å bekjempe fattigdom på, og å fortrenge fattigdom i utviklingsland.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Solkraftverk I Saharaørkenen skal gi Europa energi

Norsk sol som skinner på en andedam i Norge.

Anlegget skal produsere 15 prosent av Europas samlede energiforbruk i 2050. Les mere på min blogg:

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Saharaørkenen kan brukes til mere enn å ri på kameler

Ei norsk påskesol

Nå skal Europa få energi fra ørkensola. Les min blogg på:

http://naturligklima.vgb.no/

Det er nærliggende å spørre om ørkensola har større kapasitet til oppvarming enn den norske sola,- sola på Svalbard eller Oslo sola. Ørkensola bruker et par timer på å varme opp det som "Ei vanlig sol" trenger et par dager på, sånn sett er den mere effektiv og brukbar til energiproduksjon for transport til kaldere områder. Solenergi som brukes til oppvarming av boliger i Norge, brukes mest der det er flest soltimer.

Kanskje det om noen år, når ørkensola har varma opp frosne nordboere ,at Antarktis, det mest forblåste,kaldeste og tørreste kontinent på jorda , kan ha bruk for energi fra ørkensola.

Eller vil det bli nødvendig i denne globale oppvarmings tida? Hvis vi gjør alt riktig, og ikke bidrar til at den globale oppvarminga fortsetter med uforminsket styrke , behøver vi ikke være redd for at Antarktis engang skal bli like varm som Sahara . Hvis vi reduserer klimagassutslippene med uforminsket kraft, og temperaturene normaliserer seg, da blir normalen riktig og Antarktis kan kanskje bli beboelig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Den norske naturen er flott og farlig

Nå om sommeren viser den norske naturen seg fra sin flotteste side . Mange mennesker benytter ferien til å gå i fjellet, bruke skogen, dra på fisketur, være på havet , på telttur, gå fra hytte til hytte eller være på egen hytte, sole seg og bade.

Andre er så heldige at de ferierer i telt langt fra folk. Og andre igjen vil gjerne dra på telttur i fjellet, og våger det ikke av hensyn til rovdyra: bjørn ulv, gaupe,jerv, rev, moskus... Norsk natur kan være farlig; bratte fjell, ulendt terreng, uforutsigbart terreng, for tett skog,myrer, elver, steinhyller, hurtig væromskiftinger kan være farlig også om sommeren iforbindelse med "tropevær som raskt går over i regn, torden og lyn.

Den norske naturen er flott og farlig.

Og den norske naturen skal ogbør vernes i henhold til internasjonale avtaler, som Norge har forpliktet seg til gjennom FN konvensjonen biologisk mangfold CBD.

Nå kan Norges Naturvernforbund fortelle at Norge er på jumboplass når det gjelder vern av skog , med bare 1,7 prosent vern av den produktive skogen. Naturvernforbundet har i et brev til miljøverndepartementet stilte flere viktige spørsmål:

bla. hvorfor ikke regj. rapporterer om hvordan Norge oppfyller internasjonalt vedtatte mål om skogvern. Gratulerer Norges Naturvernforbund som viser ansvar og krever forpliktende svar fra de ansvarlige organer.

naturlig klima.vgb.no/category/uncategorized

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.vgb.no/naturligklima

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimakvoter skal skape forbedringer

Klimakvoter er ikke bare for store selskap og må kjøpes for millioner-miliarder av kroner. Klimakvoter kan kjøpes enkeltvis fra ca. kr. 100,- og beregner utslipp i tonn,-dvs. utslipp fra transport over lengere distanser, med fly,bil,båt,tog er dyrere enn beregnet utslipp over kortere distanser.

Klimakvoter skal finansiere miløvennlige prosjekt i utviklingsland som skal redusere forurensing. Det er mange slike klimakvote prosjekt som er i drift, og som er under utbygging i mange utviklings land idag. Klimakvoter er en type forpliktende avtale mellom klimakjøper og klimaselger., altså bindeleddet til det miljøvennlige prosjektet.

Det er nærliggende å spørre, om vi ikke forurenser mindre med Co2-utslipp og utslipp fra andre farlige klimagasser, ved å avstå fra bruk av alle forurensende transportmidler.? Det er riktig. Vi kan reise mindre og begrense reising.

Når det er nødvendig , burde klimakvoter være like vanlig som billetten. I framtida , tror jeg det vil være mulig at all transport går på null CO2-utslipp og utslipp fra andre farlige klimagasser. Denne utviklinga skjer ikke av seg selv, hvis vi ikke gjøre noe.Kanskje nettopp utvidet kvotehandel kan bidra med klimagassutslipp fra all transport.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimatrusselen kan vi gjøre noe med

Klimatrusselen relatert til global oppvarming må vi gjøre noe med.

Bruke kollektivtransport, spise mindre kjøtt og mere vegetarisk mat, kjøpe klimakvoter,bruke mindre strøm, bruke alternativer til Co2 og andre farlige klimagasser, bruke energikilder fra sol ,luft og vind, plante trær, forhindre avskoging, bidra til å redusere farlige utslipp i havet, gjenbruk,bedre avfallssortering, handle mere grønt etc.

Nasjonale,internasjonale,lokale avtaler om å redusere utslipp av klimagasser innenfor en gitt tidsfrist blir det stadig flere av. og det er bra. Det må bli mange flere avtaler som forplikter reduksjon av CO2 og andre farlige klimagasser før det er for seint. For når avtalene først er klare, må tiltakene iverksettes. Og de må iverksettes av de som vet hvordan det skal gjøres, eks. lagring av CO2, plante trær, iverksette tiltak for å skape alternativ energi til oppvarming i boliger om vinteren, kjøpe klimakvoter, la sårbar skog stå istedet for å hogge den ned; det er riktige handlinger som må til og mye er egentlig ikke så vanskelig. Det er heller et spørsmå om å skape forandringer som gir bedre utvikling kortsiktig og langsiktig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimautviklinga i Arktis skjer raskt

Å tilpasse seg et varmere klima, behøver ikke i og for seg være et problem for mennesker. Problemet er at det er snakk om en vedvarende tilpassning. Hvis det ikke lenger er kulde,sne og is som dominerer det Arktiske landskap. Istedet er det korte,varme vintre og lange sommre som blir normalt, er det mye som tyder på at miljøet forandrer seg i et varmere klima.

En klimautvikling som verden opplever nå, skjer raskere i Arktis enn andre steder. Mennesker som bor i de landa, som hører til Arktis, må omstille seg til et varmere klima. Mennesker har stor evne til å tilpasse seg forandringer. Det betyr ikke at tilpassing til det som forårsaker klimatrusselen, klimagassutslipp er riktig. Når klimatrusselen er større i Arktis enn andre steder; må det iverksettes virkemidler raskere, for å bremse forverring av forhold som er relatert til klimagassutslipp.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

G8 landene har akseptert to graders målet

Å begrense klimautslipp, har ikke bare betydning for landet det gjelder. Det er også av stor betydning for andre land. Utslipp fra olje og kull i Europa gir sur nedbør i Norge, iform av regn. Skal naturens og miljøets innteresser ivaretaes riktig, er avtaler og handlinger om utslippsreduksjoner i andre land av stor betydning for oss.

G8-landa, de ledende industrilanda er blitt enige om å jobbe for å halvere klimautslipene innen 2050. Samtidig skal de utviklede landa forplikte seg til 80 prosent klimakutt. G8 ønsket å få med seg utviklingslanda i en forpliktende avtale om å kutte klimautslippene med 50 prosent i 2050. Kina og India motsatte seg dette.

Det er nærliggende å spørre hvorfor de ikke gikk med på avtalen. En av årsakene kan kanskje være at utgangspunktet for utviklingsland, er totalt forskjellige fra rike industrilands utgangspunkt. Og at de dermed må bruke andre virkemidler for å redusere klimatrusselen og begrense klimautslipp. At de ikke kunne gå med på avtalen behøver ikke bety at de vil øke utslippene og klimatrusselen; tvert imot, de trenger kanskje mere tid og vil da kunne gå god for en bedre klimaavtale. De bør imidlertid ikke vente for lenge.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

G8-landene har gjort avtale om å begrense global oppvarming

Det er av stor betydning hva hver enkelt land gjør for å begrense klimatrusselen. Utslipp fra kull og olje i Europa, kommer til Norge som sur nedbør, i form av regn. Dermed håper vi at G8 landenes forpliktende avtale om å begrense klimatrusselen er så bra, at klimatrussel i 2050 er historie.

De åtte største industrilandene har akseptert å begrense global oppvarming med 2 grader i 2050.De skal også jobbe for å halvvere klimautslippene innen 2050.De utviklede landa forplikter seg også til 80 prosent klimkutt innen 2050.

At de ikke fikk Kina og India med seg i en forpliktende avtale om å kutte klima utslippene med 50 prosent inen 2050, er muligens et eksempel på at Kina og India, har et annet utgangspunkt og et større problem med global oppvarming og klimatrussel enn G8 landene.

Fattige land har en større forurensende industri enn rike land; og med en svært stor andel fattige, som i India, må det settes inn fattigdomsbekjempende midler som er miljøvennlige, for at klimatrusselen skal bli håndtert riktig.

Det må også være et spørsmål, både for Kina og India og ivareta den økonomiske utviklinga i samsvar det som kreves for å redusere klimatrusselen. Slik det må være for alle land om betydelige reduksjoner i klimautslipp skal bli en realitet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Vi må tilpasse oss en riktig utvikling

Været vil bli varmere, som resultat av klimaendringene som pågår og som er menneskeskapte.

Nå må vi ikke bli for opptimistiske og tro at kalde vintre og kalde sommre,spesielt i nord, er et tilbakelagt stadium.

Sist vinter, var kald og hadde mere sne, enn vinteren året før . Svære snøfonner utafor huset , med dertil flere timers snørydding var svært vanlig sist vinter. Snøfonnene var mye større enn året før. Dertil var det noen uker som var ekstra kalde, typisk norsk kald vinter.

Vinteren holdt ut lenge og gikk over i en kald langvarig vår her nord.

I slutten av juni så sommeren endelig ut til å være kommet.

Det kan være at sommeren vil vare lenge i år, noe jeg håper på. En regnfull og lang høst med kortvarig snø i slutten av oktober og dertil lang regnperiode, før vinteren melder sin ankomst, er muligens det vi kan forvente de to siste månedene av 2009.

-Og egentlig, med alle de store klimaendringer vi har vært med på å skape, kan vi forvente litt av hvert på værfronten i framtida. Det betyr bare en ting: vi må tilpasse oss bedre enn hva vi har gjort til nå. Dvs. forurense mindre hver eneste dag med de virkemidler vi har til rådighet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Lokal luftforurensing

Langtransportert forurensing fra Europa , f.eks. i form av sur nedbør, er et typisk eksempel på resultat av luftforurensing lokalt.

Forbindelsen med luftforurensing og helseplager, tildels svært alvorlige sykdommer som nedsatt lungefunksjon,luftveissykdommer og kreft er påvist å kunne ha direkte forbindelse :Partikler (PM10) den mest alvorlige,nitrogendioksid (NO2)benzen,svovel og bly gir luftforurensing og helseplager for folk som utsettes for partiklene. Lang transport , forurensing fra trafikk og bruk av kull og olje i andre land , er største kilden til lokal luftforurensing . Det samme er veitrafikk med utslipp av eksos og asfalt og støv fra piggdekk.

Bakkenær ozon og sur nedbør skyldes langtransportert forurensing,iflg .Miljøstatus.Noen perioder,særlig om sommeren, kan nivåene komme over anbefalte verdier . Forurensede luftstrømmer fra Europa fører med seg sur nedbør og miljøgifter til skade for folk og miljø

Hver vinter overskrides grenseverdier for lokal luftforurensing.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Tyfoner lagrer Co2 i havet

Norske sjøer fungerer enkelte steder som lagerplass for Co2-utslipp og andre klimagassutslipp. Problemet er at klimagassutslipp fra oljeboring og båttrafikk også kan skade fiskebestanden.
Denne formen for lagring av klimagassutslipp som er menneskeskapte ,stiller i en annen kategori enn tyfonlagring. Som renser noe av lufta for enkelte klimagasser.Ved sterke stormer og orkan i Norge, kan vi kanskje regne med at en lignende prosess foregår her.

Stormer av tropiske dimensjoner, gir store reduksjoner i mengden C02 ,naturen slipper ut i atmosfæren, iflg. studier av fenomenet viser at stormene river med seg store mengder

kalkholdig jord, leire og råtnende vegetasjon og skyller det ut i havet.Det viser seg også at tyfonlagring likevel ikke kan bidra til nevneverdig reduksjon av CO2-utslipp.Slik situasjonen er idag.

Naturen ordner opp det den selv roter til. Vår påvirkning av naturen som kan gi negative resultater, slik vi opplever det idag fra klimagassutslipp som skaper klimaendringer , må vi selv rydde opp i og forbedre ,for å kunne spille bedre på lag med naturen , enn hva vi har gjort til idag.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Monstermarihøne truer og kan utrydde norske arter

Monstermarihøna er ikke bare en stor trussel mot innsekter og plantelivet, der den er. Den giftige marihøna truer også dyrelivet og det biologiske mangfoldet i naturen.Iflg. Direktoratet for naturforvalting, vil vi stå overfor en økologisk katastrofe, hvis harlekinmarihøna etablerer seg i norsk natur.Monstermarihøna er verdens mest innvaderende marihøne :den er 6-8 mm lang,rød eller oransje og har 0-19 svarte flekker.

Harlekinmarihøna, kalt monstermarihøna er observert flere ganger i Norge. Den hører hjemme i Sør Afrika og Asia. I 2006 ble den observert første gang i Tromsø på en klase importerte druer fra Afrika.

Monstermarihøna er giftig og spises dermed ikke. Istedet spiser den store mengder innsekter og planter , og vil ødelegge naturen og det biologiske mangfoldet om den får herje fritt.

Den overvintrer i isolasjonen i boliger og gir fra seg en stygg stank. Monstermarihøna kan også gjøre stor skade på boliger. Et varmere klima skaper bedre forhold for monstermarihøna, og det er kanskje ikke verdt å vente på alle ødeleggelsene den forårsaker, før en setter inn effektive tiltak for å bekjempe den. .

p.s. i Norge er det 50 marihønearter.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Norsk brønnboringsutstyr skal gi vann til Tjsad

Dypt ned i ørkensanda i , i det lutfattige Afrikanske landet Tjsad, er det vann.

FN soldater med norsk brønnboringsutstyr borer og finner vann. Problemet er at vannet er dypt nede i sanda og arbeidet med å finne alt vannet de trenger, for å hjelpe den fattige befolkninga , kan ta tid.

Vannet fra regntida, fordamper fort p.g.a. heten. Nå stoler den fattige befolkninga i Tjsad på at FN soldatene fra Norge skal finne mere vann med brønnboringsutstyret.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

issmelting

Issmelting øker , når temperaturen stiger. Et svært vanlig fenomen er det som skjer hver vår, når isen i elver , bekker og breer smelter og gir stor vannføring og vannstigning.

Ved store nedbørsmengder om våren i tillegg, kan det ofte bli flom. Ved høyere temperaturer, kortere vintre og mere nedbør i form av regn, kan det bli flom oftere. Noe annet er at høyere vintertemperaturer, vil gi mindre is; det betyr at det ikke er kulde nok til at elver og bekker fryser til is.

Denne klimautviklinga er enkelte steder mer tydelig. Eks. Breene i Jotunheimen er mye mindre nå enn for 100 år sia. Grønnlands innlandsis smelter hurtig .

Problemet med smelting av isbreer er at breene forsvinner og naturen forandrer seg. Mennesker i land med tørkeperioder og lite tilgang på vann merker tydelig denne forandringa som finner sted. Klimagassutslipp virker inn på den naturlige klimautviklinga i verden og krever forandringer og tilpassninger alle steder.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

FNs klimapanel sier endret adferd vil hjelpe

FNs klimapanel sier endret adferd kan bidra til utslippsreduksjoner i alle sektorer.

Vi må ta ansvaret for at nettopp de utslipp vi bidrar med: . eks. feil og overdrven bruk av transport middler, forsøpling og forurensing etc. Vi kan endre livsstil og forbruksmønster.

Vi kan tilpasse oss klimaendringene på mange måter:

Gamle og innefektive industrianlegg kan bli oppgradert, og dermed bidra til betydelige reduksjoner av utslippForby bygging i omgivelser som blir mye utsatt for flom. Bygge diker for å holde unødig havstiging borte. Bygge hus, veier og broer som tåler extremvær.

Lavslipputvalget ble opprettet for å svare på spørsmål vedr. utslippsrduksjoner bl.a. Utvalget sier bl.a. innen 2050 kan utslipp fra gjødsel og søppelfyllinger være redusert med 50-80 prosent ved karbonfangst og lagring av metan, gassen kan brukes til energi. Redusert avskoging i tropene vil redusere utslipp av CO2 betydelig, og sikre det biologiske mangfoldet.

Vi kan dyrke planter som er bedre tilpasset det nye klimaet enn de som dyrkes idag.

Et spørsmål som da melder seg er om de tradisjonelle planter idag blir fortrengt til fordel for mere eksotiske vekster? Det er ingen grunn til å bruke dette som argument for avskoging her i landet.

Naturen slik vi kjenner den, er oppstått i klimatiske forhold til enhver tid. Om vi går mot et varmere klima idag, kan det umulig bety at det er klart for å akseptere avskoging av norske skoger , til fordel for tropiske trær og planter . Tankegangen er idag utopisk.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Forurensing og klimautvikling

Issmelting og mere nedbør i form av regn om vinteren, vil fortsatt gi Norge vann. I u-land, f.eks. Latin Amerika og Afrika, er smelting av isbreer blitt et problem i et ellers varmt og nedbørsfattig område.Vann forsyning fra fjell avtar, når isbreene smelter bort. Dermed blir tilgang på ny vannforsyning liten. Innbyggerne merker vannmangelen ,og ser at problemet er relatert til klimautviklinga som finner sted.
Vann forurensing har vært et vedvarende problem i U-land og har bidratt til sykdommer og avfolkning. Klimagassutslipp forurenser både ferskvann og salt vann, og ødelegger næringsgrunnlaget for fisk og fiske, både i rike og fattige land.

Forurensing og klimautvikling kjennens på kroppen. De fattige kjenner mest den negative utvikling som finner sted. Fattige land har lite og ingenting å bruke på effektive tiltak som kan begrense forurensing og negativ klimautvikling. En ny rapport viser at u-land bidrar med over 50 prosent av klimagassutslipp i verden.

Sett under ett , er det ikke sikkert at hver person i fattige land forurenser mer enn rike menensker i rike land eller at rike mennesker i fattige land forurenser mindre enn fattige mennesker i rike land. Forurensing er skadelig enten vi er rik eller fattig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimautvikling og oss

I 2020 er det kanskje ikke så vanlig å gå på ski i Norge, hvis vi ikke klarer å begrense klimagassutslippene .

Sneen tiner vekk og nedbør i form av regn, vil bli vanligere enn sne. Uansett, vil det bli mindre sne om vinteren. Bra for noen og irriterende for andre. Vi burde kanskje være glad for at klimautviklinga ikke går mot kaldere værtyper med vintertemperaturer opp mot 60 minus grader og sommertemperaturer på minus 23 grader. Det er nok lurt å respektere den naturlige klimautviklinga og med det redusere all klimagassutslipp til det optimale. Null toleransen overfor klimagasser forventes å være stor i 2020, så lenge utviklinga idag er riktig. Det er idag svært mange mennesker i verden som har nulltoleranse for klimagassutslipp.Det er ingen grunn til å undervurdere været,klimagassutslipp og den meneskelige innsats for å å skape forbedringer.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Bjørk,gran og furu i skogen og torsk,sei og sild i havet

Norges fantastiske natur er stadig truet. Hogst og forurensing truer naturmangfoldet . Hva er Norge uten stor natur? Nei, vi kan vanskelig forestille oss et naturfritt Norge.

Klimaforandringene minner oss stadig på at riktige handlinger for å få riktige resultater,dvs. mindre og null toleranse overfor C02-utslipp og utslipp av andre klimagasser.Og at det må igangsettes handlinger som gir forbedringer kloden kan leve godt med for alltid.

Artsdatabanken lanserte 30.mai 2009, den første norske svartelista over fremmede arter som kan ha skadelige effekter på norsk natur. Eks. "høy risiko " er signalkreps,kongekrabbe,rømt oppdrettslaks,tromsøpalme og kjempe bjørnekjeks.

Av de 217 artene vurders 93 som skadelig for norsk natur og biologisk mangfold. De fleste artene har kommet hit de siste 150 år. 10 prosent ble introdusert før 1850.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.