Naturmangfoldlov

Norges mangfoldige natur skal nå forhåpentligvis ,gå bedre tider i møte med en lov som aktivt bidrar til at tap av artsrikdommer skal være stanset i 2010.

4/3-2009 vedtok regjeringa ny lov om naturmangfold. Loven erstatter naturvernloven fra 1970.

Iflg. Bellona: "innen 2010 skal tapet av artsrikdommen i Norge bli stanset, det har både regjering og storting vedtatt. For å få til dette er vi helt avhengige av en naturmangfoldlov som beskytter all norsk natur både på land og i havet."

NATURENS PUST: KLIMAET

Mennesker idag 28.5.2009, går med en visshet om at vi har forstyrret naturens egen pust: klimaet.

Nå er vår viktigste oppgave å skape stabilitet og forutsigbarhet, for å forbedre og normalisere de negative klimatiske forholdene.

Menneskeheten 2009 står foran store oppgaver og løsninger som krever handlinger på flere nivåer. I disse tider da kunnskap om klimautfordringene blir bedre, er det ofte tidsperspektivet som er den store utfordringen: skal vi begrense CO2-utslipp allrede fra imorgen eller må vi vente 20 år? Kan vi klare å holde klimagassutslipp nivået på dagens nivå om 50 år, eller er store deler av kloden ubeboelig om 100 år fordi vi ikke har handlet riktig idag?

Finans krisen er også et argument noen bruker for vise til at det ikke er økonomiske muligheter til å iverksette nødvendige tiltak for å forhindre økende klimakrise.

Klimakonferansen i København åpnet søndag. Iflg. Bellona ,28.5.2009, sa FNs generalsekretær Ban Ki-Moon bl.a. "utslippene av klimagasser må nå sin topp innen de neste ti år, for deretter begynne å minke, hvis innsatsen skal lykkes. Vi vet at prisen ved ikke å handle nå, vil være mye større enn prisen ved å handle nå. Vi vet at vi har verktøyet-det vi mangler er viljen," sa FNs generalsekretær.

World Business summit er en av flere konferanser som leder fram mot det store klimaløftet COP15 som arrangeres i København i Desember. Der det skal forhandles fram til en ny avtale

for Kyoto avtalen som går ut i 2012.

klimagassutslippene må bli mye mindre

Er det sånn vi vil at sommeren i Norge skal være?

Vi advares mot å bidra til en slik utvikling. Med den kunnskap og kompetanse vi idag har, er vi kompetente til å handle bedre enn før: dvs. la være å forurense, -en juli mnd. i Norge kan fort bli som på bildet fra en kald vinterdag i Norge.

Klimagass utslippene idag gir oss muligheter til å bli bedre på å unngå utslippene ,med de "verktøy"vi allerede har og de nye som skapes. Om 100 år , 50 år eller 10 år ,kan mye av dagens problematikk var noe vi da ser tilbake på med nye øyne; for utviklinga idag er ikke kommet langt nok ; ny og bedre forståelse, innvesteringer og forskning vil hjelpe fram bedre metoder for å begrense klima gassutslipp, finne bedre alternative energiformer og produksjonsformer ,som ikke er forurensende og truende for miljø og klima.

KLIMAKVOTER

Klimakvote (r) er en utmerket gave å gi og få. På denne måten er det mulig å aktivt bidra til å begrense klima gass utslipp.

Klimakvoter er utslippsrettigheter som har en verdi fordi mengden klimakvoter er begrenset iflg. SFT ( Statens Forurensingstilsyn).Prisen avhenger bl.a. av hvor mange klimakvoter som finnes ,hvor mange som vil selge og hvor mange som vil kjøpe.

SFT tilbyr to typer FN-godkjente klimakvoter. Enten kan man kjøpe kvoter fra prosjekter i utviklingsland CER-kvoter eller man kan kjøpe kvoter fra EU`s kvotemarked som Norge er en del av (Eua-kvoter). -Enkelt sagt, man kan velge om man ønsker å bidra til utslippsbegrensinger i utviklingsland eller reduksjon i Eu`s kvotemarked, hvor også Norge er med.Man kan ikke velge hvilket land eller prosjekt man vil kjøpe kvoter fra.

Alle FN-godkjente kvoter gir rett til å slippe ut et tonn CO2.

Ved å kjøpe FN-godkjente klimakvoter, vil man uavhengig av hvor klimakvotene kommer fra, bidra til den samme utslippsreduksjon.

Kan jeg være sikker på at utslippene blir redusert ved frivillig kvotekjøp?

Når jeg kjøper en klimakvote frivillig, blir den tatt ut av sirkulasjon og slettet. Det betyr at utslippsretten som klimakvoten innebærer opphører. Dermed blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet redusert, f.eks. en bedrift, tilsvarende redusert. SFT`salg av klimakvoter skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser . Alle klimakvoter SFT selger blir slettet.

KLIMA AVTALEN FRA KYOTO PÅLEGGER NORGE OG BEGRENSE UTSLIPPENE AV KLIMAGASSER.

FRED OG DEMOKRATI

I Norge har vi fred og demokrati. Til tross for det , bidrar vi med Co2-utslipp og andre miljøgifter som skaper issmelting og klimaforandringer. Vi bidrar også med Co2-rensing og finner velfungerende systemer for å redusere utslipp av miljøgifter.

Fred og demokrati den beste "medisinenen" mot dødsfall og ødeleggelser p.g.a. skrad og andre naturkatastrofer, sier forskeren Graziella Devoli, iflg. forskning.no 22.5.2009.

Hun har samlet info. om 17000 skred i Nicaragua (info. om leir -og jordskred , over en periodefra 1570-2003.Devoli sier at de politikse forholdene i et land er viktige, når det gjelder å redusere skadene p.g.a. skred og andre naturkatastrofer.

Nicaragua og resten av Sentral-Amerika ligger i en risikosone for å bli rammet av nesten alle slags naturkatastrofer: Jordskjelv, vulkanutbrudd, tropiske stormer, oversvømmelser, skred og langvarig tørke.

I Nicaragua har likevel verken befolkninga, forskningsmiljøene eller myndighetene tradisjonelt vært oppmerksomme på de farene skred og andre naturkatastrofer kan utgjøre for samfunnet. Største årsak:undervurdert risiko.Politisk ustabilitet ,væpnede konflikter og gjentatte økonomiske kriser er de viktigste årsaker, iflg. Devoli.

SOT, Arktisk Råd og Polarcat

Sot er like viktig for klimabalansen i arktiske strøk som Co2, men levetida er bare noen få uker, i motsetning til CO2 som har en levetid på 100 år(iflg. forskning.no og Andreas Stohl ved NILU, prosjektleder for Polarcat i det Internasjonale Polaråret.

En reduksjon i disse utslippene vil være effektive tiltak for å bremse nedsmelting i Arktis.Dette er alle sterke klimadrivere med kort levetid. Sot påvirker strålingsballansen i atmosfæren, både

direkte og via skyer; og reduserer albedo effekten-dvs.snøens refleksjonsevne -når den blir avsatt på is og snø.

Arktisk Råd:

er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmålknyttet utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø,sosiale forhold og økonomi. Formelt etabl. i 1996. Medl.land: Canada, Danmark m/Færøyene og Grønland,Finland,Island,Norge, Russland, Sverige og USA.Seks internasjonale urbefolkingsorg. har status av permanent deltakelse i Rådet.

Polarcat er et av de største prosjektene i det internasjonale polaråret.Mer enn 20 land deltar i studiet av transport av forurensing inn til Arktis; alle tilgjengelige målemetoder er tatt i bruk:satelitt,fly,båt,landmålinger og modelleringer.

rein natur en menneskerett

Å puste i rein natur er befriende for kropp og sjel; for mange er den en luksusopplevelse som koster penger . Heller ikke den norske naturen ser ut til å slippe unna klimagassutslippene, selv om det ikke er forurensende industri i nærheten. Klimagassene er i lufta, i atmosfæren, og beveger seg med vindrettningene : flere , større og hyppigere utslippene er , i større omfang vil de forplante seg over større avstander.Jeg tror den eneste løsninga er å forbedre teknologien ,der den tidligere var forurensende. Jeg tror løsninga for finanskrisa vil være at industri og produksjon innretter seg best mulig for å forhindre større klimagassutslipp. I utgangspunktet vil det koste; på lang sikt vil det gi store gevinster i form av en reinere planet.

Iflg. Bellona 19.5.2009, gikk de norske klimagassutslippene ned med 2,2 prosent i 2008. Det skyldes finanskrisa og ikke konkrete klimatiltak fra norske myndigheter. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte utslipp fra industrien og markert nedgang fra andre mobile utslippskilder enn veitrafikk. Det vil i hovedsak si skipsfart.

Olje - og gasssektoren er nå for første gang den største kilden til klimagassutslipp.

AVSKOGING

Skogen er med på å skape en helhetlig natur i Norge. Selv om ikke skogen i Norge er truet på samme måte som regnskogen i Brasil; betyr det svært mye for framtida og kommende generasjoner at vi klarer å forhindre avskoging . Norske skoger bidrar til at klimagasser ikke frigis.

Idag fører avskoging i utviklingsland til at det frigis klimagasser tilsvarende 20 prosent av de globale CO2-utslipp.

Norge bidrar med 3 milliarder norske kroner årligsom en del av arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser.

I Brasil føres det harde kamper mot avskoging. Iflg. Dn.no , er det satelittovervåking av Amazonas.

Det er deilig vær idag

sol

kankje 12 grader i skyggen. Litt vind, teperatur i sola minst 17, bra til å være 18 mai I Nord. I fjor på denne tida var det kaldt på denne tida.

Vi er vant til store variasjoner i været.

Før klimakrisen

var det også værtyper vi ikke likte; f.eks. altfor mye sne om vinteren, for kaldt om sommeren, altfor sein vår og tidlig høst.

Vi kan egentlig ikke bestemme over været,

været bestemmer over oss. Menneskene har vært prisgitt naturkreftene og har innrettet seg deretter , iforhold til bolig, klær og helhetlige leveforhold. Når menneskene var primitive, levde de nært naturen og var svært avhengig av den.De primitive meneskene respekterte naturen.

Idag er det mange mennesker som aldri har gått i skogen eller har vært ute i naturen . Istedet

bor og lever de i byer med altfor mye eksos, klimautslipp og støy. Vi snakker mye om eksos og klimautslipp, og har lett for å glemme en stor forurensingskilde : støy.

Primitive mennesker hadde ikke støyen bymennesker opplever idag.

Mye støy er relatert til klimagasser, f.eks. transport eksos. Det fortstyrrer den naturlige ballansen og skaper klimaproblemer; som påvirker vårt levesett.

klimautslippene kan få oss til å tro at vi har fått makt over været.

På sett og vis er det riktig og galt. De klimatikse forhold er påvirket av menneskelig forurensing og all forurensing vi har skapt; alt fra giftige sprøytemiddler som ennå brukes i landbruket mange steder og til kjøreturen på jobb o.s.v.

Mange mennesker er med og bestemmer videre klimagassutslipp , uten å vite at det de bestemmer er klimafiendlig. Denne utviklinga vil bli bedre etterhvert som vi får mere og bedre kunnskap om klimautvikling og klimagassutslipp.

De klimatiske forhold må forbedres; da må utslippene som forstyrrer den naturlige balanse forbedres.

Vi behøver ikke bli primitive; dvs. gi avkall på alle godene en moderne verden tilbyr oss.

Vi vil aldri bli primitive, selv om finanskrisa i 2009 er truende og enkelte økonomer og politikere sier at"det kan bli enda verre".

Det kan bli enda verre, hvis vi ikke forandrer utviklinga som tillater mere og flere klimautslipp.

Tida er moden for en bedre utvikling, en moderne utvikling. Forurensende energikilder , transport og industri må tilpasses en utvikling som ser på utslipp og forurensing som en trussel; for det er en større trussel mot oss menesker og planetens utvikling, enn mange tror.

Forurensing og økonomi

Naturen skal være i balanse.

Vi aksepterer kulde om vinteren og ikke om sommeren. Større klimaendringer , betyr flere ustabile værtyper hele året. På en uke opplevde jeg fem forskjellige værforandringer på samme sted i Nord Norge, vintertid.: Kald værtype, mildere værtype med sne, opphodsvær og betydelig snesmelting,regn og kulde . I juli 2007 snedde det et øyeblikk i juli I Nord Norge. Akseptabelt, spesielt hvis det har vært svært varmt noen dager.Den gjennomsnittlige temperaturøkning,kan på kort sikt skape fordeler for mennesker i kalde områder og for plantelivet. Fordelen behøver ikke å være større ,enn hva vi opplever ved en varm sommer i Nord. Sommeren i 2008 var ikke spesiell varm,tvert i mot.
Vil klimaenderingene skape varme vintre og kalde sommre med sne? Det kan bli konsekvensene, hvis ikke klimagassutslippende reduseres betraktelig.

Handlinger som bidrar til redusert Co2-utslipp, og rensing av negative klimagasser som finnes idag, krever at vi gjør det som er riktig. Det gjelder på alle nivåer av den miljøforbedrende utvikling- fra maten vi spiser-produktene vi kjøper-drivstoff og energi vi må ha i det daglige,- transport ,våre hjem og på arbeidsplasser.

Store og små industrier som er grunnleggende for helhetlig utvikling: Det ansvar vi tar for våre prioriteringer for å oppnå riktige resultater for en bedre miljøutvikling på flere nivå lokalt og globalt.

Må vi være rike for å minske CO2 utslipp?

Har vi råd til CO2 rensing , alternative energikilder og effektive tiltak for å redusere klimagasser? Det koster å forurense. Forurensing skaper et negativt miljø som krever innvesteringer for å forbedre. Hvis vi satser riktig og bruker teknologi som reduserer gassutslippene, vil den helhetlige utvikling forbedres på bakgrunn av reduserte utslipp.

Den positive effekt på mennesker klima, natur og miljø danner grunnlag for en bedre utvikling. Det vi forbedre en helhetlig økonomisk utvikling.

Økt smelting av landis fører til at havet stiger

Gåsunger i mai.-2009

Sneen smelter og forsvinner.,mai 2009

Bildet fra Troms , 9.5.2009, viser snø/issmelting som danner en bekk: et typisk vårtegn.

Nasa satelittbilder viser at mere enn to billioner tonn med landis har smeltet på Grønland,Antarktis og Alaska, siden 2003. I motsetning til når sjøis smelter, vil smelting av landis føre til at havet stiger,(iflg.Nettavisen 16.12.08).

Problemet forurensing kan begrenses hvis vil vil

Blir vi rikere eller fattigere med mindre Co2?

Vi kjenner forurensingsproblemet og vet at det er skadelig, ikke bare for miljøet, det er svært skadelige for mennesker og dyr. Våre klimatiske forhold vil bli menneskefiendlige etterhvert som de øker , av fravær på riktige handlinger.

Blir vi fattigere , hvis vi gjør det som skal til for å minske CO2 utslipp? Dvs. innfører CO 2 rensing , forhindre avskoging ,bruke alternativt drivstoff og skape en bedre industri og produksjon.-Jeg tror vi vil bli rikere, mye rikere, tiltross for dystre spådommer, når det gjelder klimautvikling på bakgrunn av økte utslipp, som det er vilje til å redusere.Vi kan bare bli rikere, hvis vi skaper en reinere industri og aktivt gjør det som er riktig for å begrense all forurensing.Det vil kreve at vi ikke ignorerer negative utvikling, slik som økte CO2 utslipp er. Istedet må vi skape større og bedre forbedringer.

Vi er allerede igang med Co2 rensing.

Det er konkrete planer for å redusere CO2 utslipp , Norge bidrar med penger for å bevare regnskogene. I Norge er det stor forståelse for at vi må forhindre avskoging; denne forståelsen kan bli bedre , tiltakene kan bli bedre og handlingene kan bli bedre.

Den finansielle krisen som verden har opplevd i 2008 og 2009, er et spenningspunkt på en forandring som er tilstede , og som vi må akseptere. Denne forandring er en forbedring , der klimautvikling og våre handlinger må samarbeide for en bedre utvikling, når et slikt samarbeid mellom de forhold vi skal forbedre og oss er i samsvar, vil forbedringene komme.