Havet begynner å bli for varmt for norsk fisk

Havet nå blitt så varmt at både laks og torsk rømmer nordover mot Russland. Konsekvensen av at fiskebestanden i norske farvann rømmer over til Russland, er at det ikke blir "norsk fisk" i havet. Noe som truer fiskerinæringa og matforsyning til norske husholdninger.
Vi kan kanskje forvente et tilsig av mere tropiske fiskesorter i norske havområder, noen spiselige og andre mere uspiselige.
Vi kan også regne med at også russiske havområder vil få høyere temperaturer relatert til global oppvarming, dermed kan torsken og laksen, hovedsaklig, som nå rømmer lengre nord, forventes tilbake hvis forholdene normaliserer seg og global oppvarming avtar. Noe den kan gjøre, hvis klimatrusselen taes seriøst og riktige tiltak gjøres.


http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

kjøp av omlag 12.mill.klimakvoter

Staten har til nå inngått kontrakter om kjøp av omlag 12.mill.klimakvoter.

To nye kontrakter om kjøp av 550000 klimakvoter som kommer fra prosjekter i India og New Zealand. Staten har også kjøpt 522000 kvoter fra skogsplantasjer på New Zealand.

Norge ligger godt an til å oppfylle KYOTO-forpliktelsen.Når an tar hensyn til kjøp og salg gjennom kvotesystemet for industrien (Eu-ETS) er det norske regnskapet omlag i balanse uten statlige kjøp av kvoter.
kilde: Finansdepartementets sider.

P.s klimakvoter bidrar til aktivt å redusere klimagassutslipp og klimatrusselen, på prosjekter det er utstedt klimakvoter på.
Klimakvoter kan også enkeltpersjoner kjøpe ; faktisk så lite som en klimakvote til ca. kr.200,-. Hvor stor klimakvote en person trenger, regnes utifra hvor mye en forurenser, relatert til transport,strømforbruk, etc. Pengene fra klimakvoten går da inn i konkrete miljøprosjekt et sted i verden, mange slike klimakvoteprosjekter er i fattige land idag. Ingen grunn til ikke å kjøpe klimakvoter. Klimakvoter skaper forbedringer.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Metan er en drivhusgass som påvirker klimaet negativt

Det er 100 ganger så mye CO2 i atmosfæren som metan. Som drivhusgass er metan 20 til 30 ganger så effektiv som CO2. Mye av metan vil aldri nå atmosfæren, men forbli i havet. Det er den metan som når atmosfæren som er farlig.
De siste 30 åra har temperaturen på havstrømmen økt med 1 grad C.Denne økninga kan gjøre metan farlig, da metan gass frigjøres ved høye temp. Metan holder seg stabilved høyt trykk og kalde temperaturer og er da bundet under havbunnen.
Små marginer i havbunnen kan få potensielt veldig store konsekvenser for klimaet.
Store utslipp av metan vil også kunne få en selvforsterkende effekt på klimaet.

kilde: Aftenposten / Eivind Sørlie

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Fram mot 2050

Enighet blandt land som Usa,EU,Norge og Kina om å redusere klimagassutslipp med 80 prosent innen2050. Vi får hope at flere land slutter seg til klimaavtalen i København i desember 2009, og at det også inngåes klimaavtaler som er bedre,større og medfører reduksjon av klimagasser før 2050.
I årene som kommer, må mange nye handlinger som ikke har vært gjort tidligere settes ut i livet. Det kan være bygging av industri med alternativ energi, helt ny industri som ikke forurenser og nytenkning på flere områder som gir framtidsrettet industri uten å forurense med klimagasser.Ny matproduksjon skapt for å produsere sunnere menneskemat og ikke forurensende transport blir nok ikke unntaket, hvis alt skal bli bedre, det blir heller vanlig.
Og verdens skoger , skogen i Norge,regnskogen i Amazonas, hva med alle skogene i verden. Vil de være utryddingstruet? Hvis alt går som det skal med gode klimaavtaler og stor enighet om riktige klimaløsninger blandt verdens ledere, da skal skogene bevares, forbedres og plantes , for skogene absorberer CO2-utslipp og balanserer miljøet. I årenes løp skjer det noe med naturen, så lenge som det ikke drives rovdrift på den. Trær vokser og blir til nye skoger, bekker tørker inn eller blir til elver, skogsstier gror igjen eller blir gangveier for turgåere.

Usikkerheten olje

Oljen ga Norge store rikdommer, arbedisplasser og inntekter til staten. Noen ble virkelig rike på olje,andre merket egentlig ikke noe til den, kanskje det gjelder de fleste i Norge. Folk i Norge burde fått endel gratistjenester, eks. gratis helsetjenester og tannhelsetjenester. Istedet ble pengene puttet i oljefondet, og folkets penger måtte gjennomgå finansmarkedets opp og nedturer som alle andres penger, dvs. de virkelig rikes penger.

Nå er oljen blitt et usikkerhetsmoment hos mange,-baksidene ved oljeboring og produksjon, er for mange for narurrike og skjønne Norge.Oljeutslipp er skumle greier, ingen tvil om det. Og oljen varer ikke evig, når den brukes. Altså kortsiktig gevinst. Vi vet at det er mye olje å hente opp fra havbunnen, vi vet også at vi nok må akseptere at vi ikke er store nok til å bore etter mere olje ,foreløpg, teknologien må være på høyde med oljens rikdom og kraft og vel så det.
Nå vil vi slett ikke bli satt 100 år tilbake i tid, da Norge var et fattig land hvor folk frøs,sultet og jobbet hardt for å klare seg.
Vi vil at Norge skal være et rikt land ,og det kan ikke forbli et rikt land og utvikle seg, hvis vi ikke gjør noe mere. Jakten på andre store naturrikdommer er neste skritt, og denne naturrikdommen må være mindre farlig enn oljen.



http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Norges helhetlige klimaplan

Det er mange som gjøe svært mye bra og bidrar med mye nyttig arbeid og informasjon for å begrense klimatrusselen og redusere klima gassutslipp. Bellona er en av dem som både bidrar med nyttig lærdom og informasjon til folk, om hva som må til for å begrense klimagassutslipp bl.a. og redusere klimatrusselen.
6.mai 2009, overekte leder i Bellona Frederic Hauge , Norges helhetlige klimaplan til miljøvernminister Erik Solheim. Dokumentet er et svar på SFT`s ( Statens forurensingstilsyn) Klimakur.
Bellonas klimamelding er en helhetlig saksliste for det neste storting. Og et omfattende forslag til virkemiddler for å redusere klimagassutslipp i alle sektorer.
Norges helhetlige klimaplan kan lastes ned på Bellonas hjemmesider og er konstruktiv
og svært nyttig lesing for å lære mer om klimautviklinga og hva vi kan gjøre for å begrense og redusere en negativ klimautvikling og klimatrussel.

P.s. Våre handlinger påvirker været og været påvirker oss.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Presset på begrensede naturressurser og den tredje verden

Den vestlige levestandard etterstrebes av mange kinesere,indiere og afrikanere. "Hvis alle kinesere skulle bruke like mye som amerikanerne, måtte vi ha mer enn 4 planeter til", som en høytstående kinesisk leder sa for en tid sia,iflg. WWF.
Det er ikke ressurser nok idag til at alle kinesere,afrikanere og indiere kan få en vestlig levestandard. Vi må ha en levestandard som er riktig for alle.

Presset på begrensede naturressurser,økt energibruk og økende utslipp av drivhusgasser ,resulterer i et ikke bærekraftig forbruksmønster.Vi må konsumere og produsere på en annen måte, om den tredje verden skal få en levestandard den vestlige verden har idag.CO2 rensing er i og for seg ok, problemet er at da eksisterer det CO2-utslipp, og denne produksjonen koster mye. Ved å bruke fornybar energi, alternativer og resirkulering starter vi på grunnplanet med reinere industri og merkebare reduksjoner av klimagasser. Det er i utgangspunktet billigere.

Gammeldags tenkning holder ikke , riktig vekst og utvikling skal ikke skape klimaproblemer .

http://naturligklima.vgb.no/





























http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Isbjørnen er utryddingstruet

Isbjørnen er skapt for å tilpasse seg de ekstreme forholdene på sjøisen. Den er på toppen av den arktiske næringskjeden og er kongen av Arktis. Isbjørnen er for første gang på rødlisten over sårbare og truede arter. Det er ca. 25000 isbjørner i verden. Klimaendringer og miljøgifter gjør det vanskelig for isbjørnbestanden.
Bestanden kan reduserer med 30-50 prosent innen midten av århundret; i verste fall kan isbjørnen utryddes p.g.a. det varne klimaet,iflg.WWF

Når isen tiner må isbjørnen svømme til land og bevege seg i strandsonen ; den kan også trekke innover land i jakt på nytt hjem, dvs. isflak og kaldere klima.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Redusering av fotavtrykk i naturen og grønne innflyginger

Sammen med Avinor vil SAS bidra med nye systemer som vil være et stort skritt i riktig retning for norsk og internasjonal luftfart. De tester ny teknologi som vil kutte flyenes utslipp med 300 kilo CO2. Satelittbasert teknologi kan følge en optimal innflygingstrase og dermed redusere flyets utslipp med flere hundre kilo CO2 pr.landing,iflg. Nordlys.Repr. for SAS sier at både miljøet og penger spares."Nå tar vi enda et teknologisk skritt for å redusere utslippene.Miljøeffektene er det viktigste." De grønne innflygingene som nå testes ut, er et av mange tiltak Avinor,SAS og flere andre aktører presenterte i rapporten"Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart" ifjor.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Oljekampen raser i Lofoten

Oljekampen raser i Lofoten. Oljen er svart for noen og hvit for andre. Oljen kan bety rikdom eller rasering,forurensing, slutt på alt fiske og dermed farvel til en hovednæringsvei.
Ojekampen er folkeviljen satt i system. Om politikerne vil bore etter olje straks, og folket sier nei, da må politikerne se seg om etter andre satningsområder for velstand, rikdom og vekst i Norge. Rikdom og rike folk er
iferd med å bli fyord . Da blir det vanskeligere
å snakke om at oljen skal gjøre oss rikere. Oljen kan få lov til å gjøre noen få utvalgte rikere. Hvis oljen skal gjøre hele norges befolkning rikere, ja, da har de rødgrønne fått et styringsproblem. Slett ikke rart at folk sier nei til olje.

se også:
http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Fire ganger mer regnskog rasert i Amazonas i juni

Satelittbilder analysert av BRASILS romforskningsinst. viser fire ganger mere rasering av Amazonas regnskog i juni enn i mai.,iflg.fvn.no

Brasils mål er å redusere avskoging i Amazonas med 70 prosent de neste ti år.
I 2008 inngikk NORGE EN AVTALE OM Å BIDRA MED 5,8 MILLIARDER KR. TIL DEN BRASILIANSKE REGNSKOGEN TIL BRUK FOR ULIKE PLANER OG PROSJEKTER.

RESULTATENE BRASIL KAN VISE TIL I KAMPEN FOR BEVARING AV REGNSKOGEN ER AVGJØRENDE FOR DET NORSKE BIDRAGET.REGGJERINGAS BEGRUNNELSE FOR Å STØTTE BEVARING AV VERDENS STØRSTE REGNSKOG ER AT DET ER DEN BILLIGSTE OG RASKESTE MÅTEN OG REDUSERE DE GLOBALE UTSLIPPA AV KLIMAGASSEN CO2 PÅ.

I Norge har vi store områder med skog som må bevares. En bjørkeskog om vinteren er et eksotisk syn. Trær, skogen retter seg etter klimatiske forhold året rundt . Vi kan trygt snakke om den norske regnskogen.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Den arktiske tundraen

Tundraen dekker 15 prosent av verdens oveflate og ca. 30 prosent ac canadisk territotium. Resultatene av global oppvarming er tydelig i Nord Canada og Arktiske regioner. Iflg. "Planet Ark" har professor Greg Henry Boots ved University of British Colombia, arbeidet i Arktis fra begynnelsen av 1980 åra . Han har observert forandringer som finner sted : store deler av tundraen varmes fort opp og skaper større drivhuseffekt og dermed global oppvarming enn forventet. Varmere temp. bidrar også til at planter vokser raskere og store arter sprer seg nordover.
Noen forskere frykter at etterhvert som permafrosten i Arktis smelter, vil store mengder karbon og metan bli avgitt i atmosfæren.

I Norge er snedekkte fjell vanlig om vinteren, noen steder også om sommeren. Ved store klimaendringer som verden opplever idag, vil temperaturen bli høyere, mere nedbør i form av regn, mindre sne, og raskere sne og issmelting også i norske fjell.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Oljevernberedskap med eller uten oljeboring

Oljeboring krever oljevernberedskap på høyt nivå. Om det aldri blir oljeboring i Lofoten og Vesterålen, må vi også ha oljevernberedskap her i landet, for den oljeutvinning som er og for oljefrakt langs kysten. Oljespillet til politikerne der oljeboring i Lofoten og Vesterålen, brukes som argument for økt og forbedret oljevernberedskap, er i ferd med å nå nye høyder. Klimatrusselen og natur er noe som engang var. Eller for å si det kort: det politiske oljespillet om å starte oljeboring i Lofoten og Vesterålen for å få til bedret oljevernberedskap i landet er uten rot i virkeligheten.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Norge forvalter enorme naturressurser

Havområdene Norskehavet,Nordsjøen og Barenshavet forvaltes av Norge . Denne store naturrikdommen gjør Norge til en hav og kystnasjon. Olje på havbunnen kan også bli funnet i framtida; det er alltid et spørsmål om det skal bores etter olje eller om de negative konsekvensene av oljeboring er for store iforhold til inntektene fra olje.
Fiske og dyrelivet i havet trues ved oljeutslipp av oljesøl. En sårbar bestand kan reduseres og opphøre fra skader ved oljeutslipp. Det samme gjelder for naturen på land som omfattes av oljesøl fra utslipp.

"Full City" som gikk på grunn ved Gråstein ved Langesund 31. juli iår, hadde 1.120 tonn råolje ombord. Myndigheten sier det vil ta 1/2 år før oppryddingsarbeidet er ferdig. Det er nærliggende å spørre hvor lang tid det vil ta før naturen og fuglelivet er i balanse etter oljesølet. Vangligvis vil det ta ca. 15 år, før den er tilbake til normalen igjen. Slike utslipp er skadelig for naturen og dyrelivet. Jeg kan lett forestille meg at oljestank utløser hodepine og redusert
livskvalitet, hvis påvirkninga er stor nok og skjer ofte. Får virkelig håpe at oljeutslipp i norsk natur nå er historie og et tilbakelagt stadium.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Det norske oljemonstret

I kjølevannet av oljekatastrofen i Langsund med de negative følgene det fikk på miljøet, folk og dyr, er det nærliggende å se på de positive utsiktene for fuglene som var tilgriset av olje. I begynnelsen ble noen av fuglene skutt . Så ble det bestemt fra høyeste hold at fuglene skulle rehabiliteres, heldigvis. Et fuglevaskeri ble etablert og arbeidet med å renvaske fuglene started i dag. Tiltross for negative prognoser for fuglenes framtid, leste jeg idag at fuglene vil klare seg. Inntravenøs ernæring med konsentrerte vitaminer,vil styrke de utmattede fuglene. Det er utrolig hva som kan forbedres med litt godvilje. Det er denne fuglebehandlinga et godt eksempel på.

Alt vil bli bedre, når oljen er forsvarlig fjernet både fra fuglene,havet og strendene. Og denne gangen kom oljen fra en Panamaregistrert båt med kinesisk mannskap. Neste gang kan oljen komme fra et oljeanlegg i Lofoten og virkelig true Nord nORGES framtid. Dermed er det lurt å forhindre all boring etter olje. Den kan ødelegge landskapet og true næringsgrunnlaget, spesielt fiskeriene, for alltid . Uansett, samme hva vi sier,oljen finnes. Oljen er en naturressurs som kan gjøre folk svært rike og svært fattige.Kanskje den en dag vil "poppe" opp av havbunnen av seg selv. Og hva gjør vi da.....

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Oljesøl I Norsk Natur er en stor trussel

Når 1120 tonn olje fra det Panamaregistrerter bulkskipet "Full City" renner ut i havet og truer naturen,folk og dyr i Langesund,Risør,Kragerø, omkring liggende områder og til og med hele Norge, da er ikke olje bare et tema, en kilde til rikdom, og en kilde til ødeleggelse av natur og naturressurser; oljen er i seg selv en stor naturressurs som vi ikke bare kan være for eller imot, det er for lettvint, -oljen slik det er idag, krever handling.

Det ryddes opp etter oljekatastrofen, og det skytes oljeskadd fugl. Fuglelivet krever vern, også når de er tilsølt av olje. Rehabilitering bør da kunne igangsettes,før det er for seint. Akkurat som bedre kontroll av skip som frakter olje kunne vært gjennomført; da kunne oljekatastrofen vært forebygget og dermed unngått.
Det som betyr noe, er at vi klarer å unngå oljekatastrofer i framtida .

Norge vil ha Lofoten på Unescos Verdensarvliste og Erik Solheim må skynde seg å søke i 2009; det gjør miljøvernministeren rett i. Lofoten er en diamant i Norsk Natur. Vi kan være sikker på at Lofoten er Unescos verdensarvliste verdig. Og etterpå kan vi se langt etter oljeboring I Lofoten, forever, og oljesøl!
Nei, det kan også skje oljekatastrofer i Lofoten, på samme måte som med "Full City", som gikk på grunn ved Såstein ; hvis ikke beredskapen langs kysten forbedres radikalt. Og det må den!

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/