mandag 22. februar 2010

Kullkraftprosjektet Medupi i Sør-Afrika trenger lån fra Norge

Norge stemmer sammen med Danmark, Finland, India, Sverige og Sveits i Den afrikanske utviklingsbanken. Det er første gang på flere år Sør-Afrika søker lån. Landet skal bygge kullkraftverk i den fattigste delen av Sør-Afrika, et fattig og tørt område. Medupi betyr: "regnet som lesker uttørket jord". Norge bidrar med 500 millioner kr. til den Afrikanske utviklingsbanken i 2010. 23 mars bestemmer styret i Verdensbanken om de skal støtte prosjektet.
Et årlig kullforbruk på 17. millioner tonn, vil føre til et utslipp på over 26 millioner tonn CO2 i året. Norge kan snu i denne saken. Og heller støtte Sør Afrika i klimavennlige planer og utbygging.

Det meste av energien i Sør-Afrika kommer fra kullkraft. Verdensbanken vil gjøre lånet mere spiselig ,og setter samtidig av 1,5 milliarder kr. til vind og solkraftprosjekter, og ca. 3. milliarder til tiltak for å redusere utslipp fra eksisterende kullkraftanlegg bl.a. ved å gå over fra vei til jernbane transport.

Igjen ser vi et typisk eksempel på dobbelmoralen fra myndighetenes side, når det gjelder bevilgninger til prosjekter som burde være klimavennlig, istedet er de det motsatte.
Tida er kommet for å handle riktig, og følge opp avtale om utslippsreduksjoner som aktivt bidrar til å bedre klimatrusselbildet.

Medupi prosjektet kan med internasjonal hjelp og støtte, bli et eksempel på at det nytter å gjøre noe. Medupi prosjektet kunne bli et sol eller vindkraftverk. Sør-Afrika har store resurser på området. Istedet bidrar pengesterke land til landets fortsatte forurensing. Det kan være lurt å snu itide, før CO2-utslippa blir større.

En støtte til bygging av Medupi kraftverket er ingen støtte til ren industri og teknologi, og heller ikke til ei bedre framtid. Og slettes ikke til en reinere økonomi.

Sør-Afrika har også store planer for sine utslippskutt i framtida, iflg,Norsk bistandsrapport.
Landet vil bygge nye atomkraftanlegg,delevis med egen utviklet teknologi.
Økt satsing på vind og sol energi.
Bruk av karbonfangst.
Støtte til videre utbygging av vannkraftanlegget Grand Inga i DR Kongo
Samfunnsplanlegging med mindre kraftkrevende industri og bedre byplanlegging.
Svært mange miljøkritikere er skeptisk til Medupi-prosjektet.
Det finnes nok mange Medupi prosjekter, som med stor fordel kan omlegges til klimavennlig energi og utvikling.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

søndag 21. februar 2010

Norges klimamål frontes lite av regjeringa

Når norges klimamål ikke ivaretaes riktig og målrettet nok av regjeringa, viser den med all tydelighet at storkapitalens interresser dominerer mere enn klodens tilstand og framtid. Det betyr at politikerne ikke viser at de forstår sammenheng mellom forurensende oljeøkonomi og en framtidsrettet grønn økonomi, som vil skape større rikdom ogen bedre klode enn en forurensende oljeøkonomi,som vi trodde var et tilbakelagt stadium.
Den norske stat er direkte delaktig i Statoils oljesandprosjekt i Alberta, Canada, med sitt eirskap i Statoil og Statens Pensjonsfond Utland.
Ikke mye å være stoltav at Norge er med på å forurense livsviktig natur og miljø i Alberta, Canada.Tiltross for store protester mot virksomheten, har Statoil med regjeringas velsignelse fått lov til å fortsette sin forurensende og skadelige virksomhet.
Norges tidligere lovnader om å forplikte seg til riktige klimamål, settes i et merkelig lys, når klodens klima settes på spill med prosjekter som gir motsatte resultater.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

WWF Norway - Med skylapper inn i skitten tjæresand

WWF Norway - Med skylapper inn i skitten tjæresand

torsdag 11. februar 2010

Fjellreven et "klimabarometer" for klimaendringer


Effekten av klimaendringer skal nå belyses av forskjellige dyrearter, iflg. Verdens naturvernunion. I nordområdene er det villaks, hvithval,ringsel og fjellrev.
Alle nevnte dyreartene er sårbare for klimaendringer, og er en målgruppe for det som skjer i naturen, relatert til klima.

Fjellreven er et egnet barometer for å måle klimaendringer.

Det er stor nedgang i bestanden. Forskere har lenge forsøkt å redde fjellreven. På Oppdal er det et avlsprosjekt for fjellrev. Vill fjellrev fanges og settes til avl. Hvalpene settes så ut i naturen, når de er store nok.

Fjellreven er liten av vekst og holder seg 8 km. fra rødreven.
Er avhengig av et godt gnagerår. Er det svært kaldt, slik at smågnagerne ikke klarer seg, har ikke fjellreven matlager. Imidlertid, tåler fjellreven sult i lange perioder.
Fjellreven er ikke interressert i nærkamp og det er svært få av den.
Er det fjellrev på alle fjella i Norge?Neppe, eller for alt vi vet kanskje.Den norske fjellrev bestanden skal ihverfall bli større, så kanskje fjellvandrere møter både en og to fjellrever i naturen.

onsdag 10. februar 2010

8 indianerhøvdinger protesterer mot norsk lakseoppdrett under OL


Aksjonen er 15 februar ,og indianerhøvdingene sultestreiker i 29 timer. En time for hvert av de 29 norskeide oppdrettanleggene som er innafor deres teritorier,i British Columbia.
Demonstrasjonen skal være en fredlig og respektfull, ikke voldelig markering mot norsk lakseoppdrett i Canada. Slik vil indianerhøvdingene og andre ,om støtter den fredlige aksjonen under
OL i Vancouver, vise verden at villaksen har livets rett.

Organisasjonen bak demonstrasjonen er Pure Salmon Campaign. De mener at urinnvånernes tradisjonelle levesett er iferd med å dø ut.Også dyr som lever i villmarkområdene, ørn og grizzlybjørn kan sulte ihjel, hvis villaksen forsvinner. Det betyr at naturgrunnlaget for dyr og mennesker kan forsvinne. Villaksen i naturskjønne Canada og andre steder,er en svært viktig og bærekraftig del av naturmangfoldet på jordkloden.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

tirsdag 2. februar 2010

3,5 jordkloder må til, hvis alle skulle leve som oss


Nå i Naturmangfoldsåret må vi fokusere på naturen i mye større grad ,enn hva vi har gjort til nå. I år 1900, var halvparten av norsk natur definert som villmarkspreget. Nå er det bare 10 prosent igjen. Bedre regler for vern og inngrep i naturen må til. Riktignok trenger vi vann til kraftverk og trevirke til husbygging. Naturen må brukes riktig og ikke misbrukes, da kommer den i konflikt med grunnleggende interesser til mennesker, miljø og utvikling.Naturen må være i ballanse og ikke forsvinne, slik vi har sett mange eksempler på, ved f.eks. veiutbygging. Urørt natur må bevares. Målsetninger om å bevare den urørte naturen, er ikke blitt fulgt opp.I perioden 2003-2008, har over 1000 kvadratkm. inngrepsfrinatur (INON)i Norge, gått tapt. Denne negative utviklinga kan ikke fortsette. Norsk natur som vernes, bidrar også til en riktigere klimautvikling.
http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

WWF Norway - Naturmangfoldåret må være starten på ny tidsalder for norsk naturvern

WWF Norway - Naturmangfoldåret må være starten på ny tidsalder for norsk naturvern