Spekkhoggerne i Lofoten er blandt verdens mest forurensede dyr

I Arktis utsettes dyr og menensker for kjemikalier som slippes ut flere tusen kilometer lenger sør. - Det er et klart bevis på at miljøforurensing og klimautvikling , ikke er et lokalt problem med lokale konsekvenser. Hva hvert lokalsamfunn og land gjør for å redusere klimagassutslipp har også global betydning.

Norge har alle forutsetninger for å bli "best i klassen" og et foregangsland på å redusere og elliminere klimagassutslipp.

Nylig ble det lagt fram en rapport fra Lavenergiutvalget; rapport om energi effektivisering.

Lavenergiutvalget ble konstituert 2. mars 2009, på mandat fra Olje og energi ministeren.

Rapporten går inn for halvvering av energibruken i bygg innen 2040, og 20 prosent reduksjon av energibruken i industrien innen 2020..

Rapporten presenterer potensialer og virkemidler i Norge, innen bygg og industri.

-

Det er nettopp denne viktige rapporten, som er med og staker ut rettningslinjer for hvor mye vi kan akseptere og utsettes for av forurensing.

Industrien må sees på med nye øyne,-et slikt eksempel er CO2-rensing og lagring av CO2,bl.a. Andre ting må kunne gjøres bedre med nye virkemidler for å skape bedre resultater lokalt, nasjonalt og globalt. Vi må kunne akseptere all tung forurensing som minus industri. Og istedet skape en positiv, framtidsrettet industri som skaper klimaløsninger vi kan leve godt med.

Rapporten om energieffektivisering vil redusere enrgibruken i industrien med 20 prosent innen

2020. Dvs. om 11 år skal energibruken i industrien være 20 prosent mindre enn idag. Det er i og for seg greit, så lenge energien som brukes, dvs. de resterende 80 prosent ikke er klimagasser.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimaet vårt drives av energi fra sola

Idag fro 1000 år sia, var det istid i nord.

Om 1000 år er det kanskje tropisk klima her istedet, hvis utviklinga med økte temperaturer fortsetter. Vi vet at klimautviklinga vi opplever idag, med høyere gjennomsnitts temperaturer er menneskeskapt. Og at det har vært en betydelig temperaturøkning de siste 100 år, særlig de siste 75 år.

Med økte klimagassutslipp, kan vi forvente en forverring i situasjonen og en forbedring hvis klimagassutslippene reduseres. Det er det store spørsmålet, hvor mange prosent vi kan redusere klimagassutslipp. Det er tydelig at reduksjon av klimagassutslippene, må og skal kunne gi målbære forbedringer. Ny teknologi trenger ikke være forurensende, tvertimot!Vi er kommet langt med CO2-rensing og lagring av CO2.

Alternativer for energi er bare i sin startfase. Vi kan nok bli istand til å selv bestemme klimaet på en bedre og riktigere måte , enn hva vi har gjort til nå.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Havområdet-et åpent økosystem

Som alle andre naturlige økosystemer ,er havet stadig i forandring.

Norskehavet har en høy biologisk produksjon og rommer svært store mengder organismer , som danner grunnlaget for de rike bestanddeler av fisk,sjøfugl og pattedyr.

I mai 2009 kom det en forvaltningsplan for Norskehavet som gjelder fram til 2025.

Den er basert på kunnskap om konsekvensen av aktiviteter som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget , samfunnsforhold og muligheten til å utøve annen næringsvirksomhet , særlig petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk.

Aktiviteter utenfor området er vurdert fordi de påvirker miljøet innenfor.

Klimaendringer og forurensing av havet, er viktige elementer, i tillegg til aktiviteter på land, langtransport, forurensing og radioaktivitet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klima I Norge 2100

Fortsetter klimautviklinga slik den er nå, relatert til klimagassutslipp, kan et typisk vinterlandskap i Norge, slik vi kjenner det idag, bli et uvanlig syn. Og muligens et sjeldent syn fra midten av dette århundret.Et snefritt landskap i Norge, blir kanskje vanlig hele vinteren fra midten av dette århundret.

Den foreløpige versjonen av rapporten "Klima I Norge 2100" belyser klart at klimavariasjonene i Norge er store . Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad p.g.a. strømningsforhold i hav og atmosfære.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Atmosfærens storstilte sirkulasjon er drevet av oppvarming i tropene og netto nedkjøling ved polene.

Varer denne situasjonen lenge, vil tropene bli stadig varmere og polarområdene stadig kaldere.

Vi vet at dette ikke er tilfellet.

Grunnen til dette, er at det strømmer en stor del varm luft og varme havstrømmer mot polene. Varmetransporten skjer med transport og blanding knyttet til lav og høytrykk på mildere breddegrader. Derfor er lav og høytrykkene avgjørende for jordas temperaturfordeling.

Lav og høytrykk er styrende for lokalt vær og klima.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klima i Norge 2100

Kan maksimal sne mengde i Norge målt en vinter, bli et par sneflekker på marka? Vi opplever store variasjoner i klima idag. I framtida vil variasjonene bli mye større. Vi må også ta høyde for at all forutsigbarhet, ikke alltid viser seg å bli riktig. Omstillingene er allerde begynt, klimaet er lufta vi puster i, når vi er ute. Klimaet er med å forme oss og vår kultur, og vårt økonomiske og sosiale system. Klimaet er også med å bestemmer vår helse og kan få avgjørende betydning for sykdom.


Foreløpig versjon av en utmerket rapport: "Klima i Norge 2100 , kan nå lastes ned på nettet. " jeg fant noen smakebiter som jeg vil blogge om.




Antall kalde dager og antall frost dager avtar.





Været blir varmere i hele landet, 2 grader C-4,6 grader C. Nedbørsøkning fra 5 prosent til 30 prosent mot slutten av århundret.


Vinternedbøren kan øke med 40 prosent på øst-sør og vestlandet. Det blir kortere snesesong i hele landet . Snereduksjon i lavlandet; hvor 2-3 mnd. reduksjon forventes mot slutten av århundret.





Maksimal snedybde øker i høyfjellet og i imrådene i indre Finnmark. Maksimal snødybde forventes å avta i andre områder mot slutten av århundret.





Arktis kan bli isfritt om sommeren fra midten av dette århundre.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

De opprinnelige naturområder blir mindre

"Miljøstatus 2009",en rapport fra Direktoratet for naturforvalting og Statens forurensingstilsyn viser nettopp denne problematikken for norsk natur.: det går nedover.Raporten sier:"De opprinnelige naturområdene i Norge blir stadig mindre".

På 70-80 tallet , var forurensing den største trusselen mot våre arter, f. eks. fisk. I dag er det endringer i menneskers måte å bruke naturen på som utgjør den største trusselen mot norske arter. Stort tap av biologisk mangfold går tapt over store deler av jorda. En nordmann slipper ut ca. 12 tonn CO2 hvert år, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden.

Norge er et tynt befolket land, med store arealer og rike naturressurser. Miljøtilstanden i Norge er derfor bedre enn i mange andre land. Norsk miljøpolitikk har også redusert mange av miljøproblemene våre, iflg. rapporten.

Først i verden:

I 2008 samlet returselskapene for elektrisk og elektronisk avfall inn 148000 tonn avfall. Dermed kom Norge på en førsteplass i verden. 90 prosent av avfallet går til gjenvinning etter at miljøgiftene er fjernet og tatt forsvarlig hånd om.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

I skogen lever mer enn 2/3 av alle landlevende dyr

Midt på natta skinner sola i nord, når det er pent vær. Det er lyst hele døgnet. Klimaforandringer kan neppe gjøre noe med det. Hvis det blir enda varmere ,2-4 grader C.,kan døgnet virkelig bli forskjøvet med de konsekvenser det vil ha for den miljømessige , globale utvikling.

Tretti prosent av jordas overflate er dekket av skog. Mindre enn to prosent av skogene våre er eldre enn 160 år. En tredje del av skogen er yngre enn 40 år.

Europas eneste subtropiske regnskog i Mtirald nasjonalpark i Georgia, v/ Svartehavskysten, har åpnet et økoturistsenter. Sentret er betalt av WWF og UD , og skal gi arbeidsplasser og bevisshet om europas eneste subtropiske regnskog.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Større og flere utslippsreduksjoner må til

I begynnelsen av mai 2009, la Bellona fram "Norges helhetlige klimaplan" for politikerne på stortinget. Planen viser konkrete virkemidler for utslippskutt og teknologiutvidelse i alle norske sektorer. Det presiseres at klimatrusselen er et problem!

Min uthevelse: "Klimatrusselen er ikke bare noe vi har hørt om og vet litt om. Klimatrusselen er et stort problem."

Større og flere utslippsredusjoner er det som skal til for at vi skal kunne puste fritt i rein luft.

Klimameldinga vil redusere klimagassutslippene med 30 prosent fra 1990 nivå innen 2020.

Norge skal være karbonnøytralt i 2040;-utslippene skal være redusert til null.

Norge skal være karbonnegativt innen 2050. Det betyr at vi fjerner mere CO2, enn vi slipper ut.

Kollektivlinjer med maksimal framkommelighet i trafikken og hyppige avganger .

Disse "smakebitene" fra Klimameldinga , betyr mye for meg og kommende generasjoner , hvis de konkrete virkemidler blir gjennomført.

Det er nærliggende å spørre, hva om Norge ble karbonnegativt i 2020? Da må store deler av bilparken byttes ut, omlegging av forurensende produksjonsmåter og nytenkning på alle plan i samfunnet må gjennomføres .

Alternativ energi og CO2-rensing der klimagassutslipp forekommer skal brukes . Norge kan bli et foregangsland for en positiv miljøutvikling i verden.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Bestemmer vi klimaet...........

Hestehoven, det første viltvoksende vårtegnet i nord. Kanskje vil det bli mulig om et par år, og se eksotiske, viltvoksende vårtegn? Og vil "klimaflyktningene" klare seg gjennom "vårsneen"?
Teknologiens store utvikling vil kankje gjøre menneskene istand til å selv å bestemme klimaet på en riktigere og bedre måte, enn hva som er blitt gjort til nå.

Klimaendringene i nordområdene gir hurtigere temperaturforandringer og mere regn istedet for sne. Vi vil etterhvert kunne se fremmede plantearter som vokser vilt i naturen. Fremmede plantearter er alt observert i Arktis. Denne utviklinga krever tilpassningsdyktighet. Og betyr ikke at de klimatiske forandringer som skaper høyere temperaturer , er seg selv nok. Vi vet at klimaendringen er menneskeskapt. Uvanlige plantearter for geografiske områder de er nye i, krever også mindre CO2-utslipp.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Vi må selv redde klimaet!

Vi kan bidra til å skape bedre miljøutvikling på kort og lang sikt. Det vi forbedrer daglig, vil gi store resultater. Her er noen konkrete ting som betyr noe og som samlet sett, dvs, hvis mange prioriterer miljøvennlige forbedringer, vil være klimaforbedrende.:

Redusere bil og transportbruk, utslippet av CO 2, er større enn klimaet aksepterer- Gå,sykle eller kjør kollektivt 2-3 ganger pr. uke.

Evt. bytte til bil som går på alternativt drivstoff.

Reduser kjøttforbruket til halvparten. Storfekjøtt kan ha negativ innvirkning på helsa.

Storfe slipper ut store mengder metan som er klimaødeleggende.

Storfedrift legger også beslag på store landbruksareal, som kan brukes til dyrkning av miljøvennlig mat.

Plant trær. Ta vare på de trærne som er. Trær er en naturlig luftrenser som gir mindre CO2.

Spar strøm. Slå av el-apparater som ikke brukes. Bruk sparepærer og miljøvennlige batterier.

Slukk lyset flere ganger i uka: det skaper ro og avslapping . Når gode vaner innarbeides , blir resultatene store.

Sortering av søppel og gjenbruk av klær og andre ting, gir bedre økonomi og sparer miljøet. Gjennvinningsindustrien produserer stadig brukbare ting av "søppel" .

Vær ofte ute i naturen og legg merke til den. Unngå sola midt på dagen og bruk høy solfaktor.

Reis sjeldnere med fly og kjøpe klimakvoter.

Spis mere frukt og grønnsaker og mindre kjøtt. Drikk vann og se til at det er reint.

Fokuser mere på alternative energikilder: vann,vind og sol.

Bidra til mindre CO2-utslipp og utslipp av andre farlige klimagasser. Vi må selv redde klimaet!

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Kulldrift på Svalbard gir årlig 7,3 mill.tonn CO 2-utslipp

Menneskeskapte klimaendringer har vi nå muligheten til å gjøre noe med.CO2-utslipp fra industri kan begrenses med klimakvoter, bruk av alternative energikilder og større bruk av CO2-rensing.

Når det er vedtatt, at det fortsatt skal være kulldrift på Svalbard, enda Co2-utslippet er svært høyt,-eks. et kilo kull gir CO2-utslipp på 2,24 kg . Kunne det straks bli satt igang med C O2-rensing og kjøp av store klimakvoter i området. En alternativ satsing vil bety renere miljø, flere arbeidsplasser og bedre økonomi. Denne nysatsinga bør folk kunne forvente i et svært klimaviktig område.

Ingen tok til motmæle da Svalbardmeldinga ble lagt fram i stortinget mandag. Et samlet storting gikk inn for å opprettholde kulldrift på Svalbard.

Naturvernforbundets beregning viser at 7,3 mill.tonn Co2-utslipp årlig tilsvarer 14 prosent av de norske klimagassutslippene,-det er like mye som forurensing fra ca. tre millioner privat biler.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Biff forbudt i Gent(Belgia) hver torsdag

CO2-utslipp ved produksjon av 1 kg. kjøtt er 80 ganger større enn for produksjon av 1 kg. hvete. 300 mill. mennesker i verden regnes med å være vegtarianere .
Det er flest vegtarianere i India, Storbritania, USA, Nederland og Sverige.

Byen Gent i Belgia er først i Europa med en kjøttfri dag(veggisdag) i uka.

Blodige biffer er bannlyst på torsdager.Turister får eget kart over resturanter som serverer vegetarmat. Hamburgerkjeder kjører også kjøttfritt torsdager.

Viseborgmesteren erklærte Gent vegtarisk på torsdager. Fredag er allerede kjøttfri i katolske land. Dermed er den kjøttfrie gevinsten dobbel stor for Gent.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Regnskogen-de fattiges skoger

Norsk natur er rik og mangfoldig. Mange plante og dyrearter er sterkt truet av klimagassutslipp og klimaendringer. Avskoging i Norge bekjempes med vern og planting av skog. Avskoging bekjempes best ved å frede store skogsarealer og å opprette flere naturparker .

Skogsbevaring er det mest effektive og billigste klimatiltaket for å stanse avskoging redusere klimagassutslippene. Ca. 17 prosent av verdens klimagassutslipp, kommer fra avskoging i tropiske skoger.

For mange av verdens fattigste mennesker, er tropeskogen livsgrunnlaget. Bevaring av verdens tropeskoger , betyr muligheter til å skaffe mat og livsnødvendigheter for mange av verdens fattigste.

Over 2 millioner kvadratkilometer av verdens tropeskog har blitt borte siden 1990.

Tropeskogen tilsvarer ca. 20 milliarder tonn karbon. Det tilsvarer ca. 12 ganger USAs årlige utslipp av CO2.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Bruk av kull øker raskest på verdensbasis. VERDEN TRENGER ØKT BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER

Kull er sterkt forurensende og forbruket er blitt større 6. året på rad. Kina er storforbruker av kull med 43 prosent av verdens totale forbruk.

I 2008 falt verdens oljeforbruk med 0,6 prosent , nedgangen har ikke vært større siden 1993.

Bruk av alternative energikilder

Verden står overfor store utfordringer når det gjelder riktig bruk av energikilder; for å ivareta miljøets innteresser og hindre forurensing. Bruk av fornybar energi har en økning, samtidig som bruk av fornybar energi , er en liten del av verdens totale energiforbruk . Alternativer som sol, vann og vindkraft bør ha større prioritet lokalt,nasjonalt og globalt. Selv om de er natur ressurser som ikke alle land har like lett tilgang på , vil både tilgang på alternative energikilder og økonomi bety mye. Også kunnskap om Co2 og klimagassutslippenes negative effekt på klimautviklinga , må bli større.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Det er ikke noe nytt at klimaet endrer seg. Det haster!

Årsak til den naturlige klimaendring er at jordas possisjon iforhold til sola endrer seg over tid.

De menneske skapte klimaendringene som idag er synlige , er resultater av store CO2-utslipp fra olje , kull og gass, fossile energikilder-og landskapsendringer , f.eks. avskoging som resultat av klimagassutslipp,- feilaktig bruk og gal utnyttelse av naturen.

Resulatet idag er temperaturstigning , særlig i arktiske områder, opp mot 2 grader C.

Hvis vi ikke handler raskt og raskere nå, kan jordas temperatur stigning komme opp mot 10 grader C ,de neste hundre år.

Vi kan selv tenke oss konsekvensene av 10 grader C varmere hele året. Alvorlige konsekvenser for menensker,dyr, naturen og hele økosystemet: det vil nok også komme forandringer som idag ikke er oppdaget og godt nok forutsett.-

Vi ser at det er bred enighet lokalt,nasjonalt og globalt, at en slik utvikling er feilaktig og negativ . Den truer jordas eksistens. Iflg. FNs klimapanel, kan hungersnød, bosettning, økt press på konflikt områder, økonomiske forhold , natur-miljø-leveforhold bli totalt endret. Og avgjørende for hvordan vi løser klimakrisens problemer i framtida. Det haster!

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

CO2-utslipp

Norge forplikter seg til å begrense Co2-utslipp og utslipp av andre klimagasser innen 2020-2040 osv.

Det skrives under avtaler på reduksjon i utslipp på 20%,40% osv. Fattige land forlanger ofte reduksjon i klimagassutslipp fra 70-90 prosent ,- et mye større tall enn de rike land mener å kunne imøtekomme.

Denne problematikken er typisk , der motstridende innteresser til kapitaløkning og vern av natur møtes.

Med en høyt utviklet teknologisk kompetanse ,skulle det være mulig å redusere CO 2-utslipp og utslipp av andre klimagasser , til et betydelig høyere nivå, enn hva vi ser idag,- og hva industrialiserte land forplikter og har forpliktet seg til seg til i framtida.

Det bygges og utvikles stadig nye industrielle prosjekter , som vil gå en bedre framtid i møte med begrensede eller 0-utslipp av CO2 og andre miljø skadelige klimagasser.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Kineserne skal dyrke biodrivstoff i Afrika

Iflg. FN Blir fattige Afrikanske bønder presset bort fra jorda de har dyrket i mange år. Kina, Saudi-Arabia og andre rike land har sikret seg avtaler i Kambodsja, Sudan og Etiopia om kjøp av landområder for å dyrke mat: bygg, hvete og ris.

Kinesere har sikret seg 2 mill.hektar dyrket mark i Zambia, for å dyrke biodrivstoff. De innfører en million Kinesiske "fremmedarbeidere" til Zambia .

Denne form for nykolonialisme er i sin begynnelse. Får håpe at afrikanerne ikke går inn i historiens slaveri engang til; mye kan skje i kjølevannet av nye og flere jordoppkjøp av andre land. Når "inntrengerne" også innfører sine egne arbeidere , betyr det at afrikanerne som tidligere arbeidet på markene, blir presset ut av jordområdene. Det er nærliggende å spørre, om disse arbeidsløse menneskene , hvis forfedre var slaver, nyter godt av kapitalen "inntrengerne"

betalte for jordeindommene.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimatilstanden kan også gjennomgå naturlig endring

Hvordan ville klimaet vært uten menneske skapt drivhuseefekt?En ny hypotese knytter overganger mellom ulike klimatilstander til dynamiske prosesser på den nordlige halvkule ,der den nordatlantiske oscillasjonen spiller en stor rolle.

Iflg. "KLIMA", er det beskrevet en hypotese som knytter tidspunktet for endringer i klimasystemet-overgang til en ny tilstand-gjerne av varighet på flere ti år, til dynamiske prosesser på den nordlige halvkule.

Det er den nordatlantiske oscillasjonen(NAO), den tiårige OSCILLASJONEN i Stillehavet(Pacific Decadal Oscillation,PDO)El Nino/den sø rlige oscillasjonen (ENSO) og den nordlige Stillehavsindeksen (North Pacific Index,NPI). Det vil over tid være ulik grad av synkronisering og kobling mellom disse (oscillatorene ).

Forandring i klimatilstanden ,-eksempel :- et lag med syklister som søker å få best mulig tid for laget samlet, vil synkronisere sine bevegelser i høy grad.

Dersom det innføres en sterk kobling mellom dem,-f.eks. v ed å binde dem sammen med et tau, vil en liten uregelmessighet hos en syklist raskt overføres til de andre, noe som kan end emed knall og fall.

En artikkel av Wang og medarbeidere , studerer tolv tilfeller med høy synkronisering , noen basert på observasjoner andre på modeller.De finner at i alle tilfeller der det er en sterk kobling , tre fra observerte serier og fem fra modeller, skjer det en betydlig endring i klimatilstanden.

Sannsynligvis er endringen knyttet til reorganisering av skydannelse og vanndamp i atmosfæren, eller til store endringer i opptak av varme i dyphavet. Den nordatlantiske oscillasjonen ser ut til å være drivkrafta bak disse endringene.

I forrige århundre inntraff fire perioder med høy sykronisering: i 1910-1920, 1938-1945, 1956-1960 og 1976-1981. I tre av periodene var det sterk kobling (unntatt 1956-60), og det inntraff et skifte i klimatilstanden iflg. hypotesen. En fallende global temperaturtrend ble i den første av de tre periodene avløst av en økende trend. I 1938-1945 snudde trenden for så å øke igjen fra 1976-1981.

Nytt skifte

Omkr. århundrskiftet økte synkroniseringa igjen og nådde et maksimum i 2001/2002.Koblinga har også økt, og forfatterne av artikklene understreker sterkt at deres resultater ikke gjør farene for menneskeskapt global oppvarming mindre, selv om det kan tyde på at det blir små endringer de nærmeste åra.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Arktis og Antarktis

Nordområdene: Mørketid midt på vinteren . Lyst døgnet rundt om sommeren , -midnattsol i klarvær, er et fenomen som ennå ikke er påvirket av klimaendringer.

Arktis er området rundt Sydpolen.

Antarktis er området rundt Nordpolen.

Antarktis har låge temp. hele året . Særlig i Juni, når det er mørkt. Om sommeren , omkr. desember mnd. er det lyst døgnet rundt.

Store dyr :pingviner,seler,tannhval og bardehval.

Det er ulike definisjoner av hva Arktis dekker.Noen ganger mener en bare det maritime isdekket som flyter rundt polen.Bredere definisjoner tar også med nordlige landområder:Svalbard, Grønland,og det nordligste av Amerika. regner en med området sør til polarsirkelen vil også Arktis innkludere noen nordlige skogsområder I Sibir.

Brukes den snevre definisjonen , er det ikke fast land på Arktis, overflata er dekket av store isflak som støter sammen og brekker fra hverandre. Av verdens 9000 fuglearter yngler 150 i Arktis.

Havpattedyr: Seler,hvaler,hvalross og isbjørn.

Større landpattedyr: Reinsdyr,moskusokse,hare,arktis ulv,jerv og polarev.

Mindre dyr: Røyskatt og lemen.

Kilde: Wikipedia

Issmelting

Det Arktiske klimaet kan være borte om 10 år. Og det opprinnelige nordpol klimaet vil være umulig å få tilbake , leser jeg på forskning.no

Norske klimaforskere mener 1600 norske isbreer kan smelte bort iløpet av 100 år. Hvis klimaprognosen viser seg å være riktig, er det om 100 år 28 isbreer igjen.

Issmelting

Klimaflyktninger

Klimaendringer som skaper ekstreme værtyper,

f.eks.: jordskjelv,flom,skred, orkaner, vulkanutbrudd, unormalt vær for årstidene ; iform av altfor høye vintertemperaturer og uvanlig lave sommertemperaturer, ekstremt og uvanlig nedbør. Sne i tropeområder, stor og rask issmelting i havområder i polare strøk ,og i fjellområder , som er viktige vannforsyningskilder for befolkninga , eks. i Andesfjella og Kilmanjaro, skaper store behov for livsviktige forandringer for befolkninga og dyrelivet. Denne utviklinga har stor betydning og innvirkning på hele verden.

FN`s klimapanet,(PCC) sier at 200 millioner mennesker tvinges på flukt idag p.g.a.naturkatastofer. Det er flere enn de som flykter fra krig og konflikt.

I Norge flykter mange nordmenn

til varmere land, f.eks. Spania,p.g.a. lange og kalde vintre.De har ennå ikke status som klimaflyktninger, slik som i Sverige.

SOMMERSNE

I april 2009, var vårtegnene tydelig.Marka Kort tid etter, var værforholdene svært

sine sneflekker trengte noen timers sol, vinterlige igjen : - tette snebyger, når

før den endelige vinteren tok ferie . jeg forventet vårvær. Utviklinga kan gi

uventede "vintertegn" f.eks.sne, når

temperaturene stiger.

- Når denne klimaendring opptrer som resultat av C02- og utslipp av andre klimagasser , haster det med miljøforbedring som skaper store forbedringer.

I Juni er det definitvt sommer i hele Norge. I Nord Norge er det sne i fjella, ennå. Og

sommerklærne er ikke helt tatt i bruk ennå. Det er faktisk litt kjølig og jeg håper på at "den virkelige sommer" er rett rundt hjørnet. Snesesongen er definitivt over Det betyr ikke at det ikke kan bli sne i juli -en slik "sommersne" vil neppe gi skisesong.

REGNSKOGEN

Denne norske skogen er ikke truet med utryddelse på samme måte som regnskogen. Til tross for at avskoging i Norge, eneklte steder kan være et problem. Skogen beskytter mot klimagasser og skaper naturen slik den er. Et lanskap som er ryddet for trær, framstår nakent iforhold til slik det var før. Hvis ikke ekstremuvær har ødelagt skogen; gir skogen naturlig ly for naturelementene.

Regnskogens fantastiske lager av CO2, vil medføre stor ubalanse i naturen, hvis skogen ryddes for å gi plass til dyrkning av biobrensel.

Bioenergi viser seg å være et mere miljøvennlig alternativ enn fossilt brensel. Å fjerne regnskogen til fordel for dyrkning av planter (f.eks. soyabønner,sukkerrør og jatropha) vil ødelegge regnskogens naturlige lager av CO2 og gi en negativ klimaeffekt. -Først etter 75 år kan man oppnå CO2-gevinst. Og da er det nærliggende å spørre: hva skjedde med regnskogen. Vi får håpe at verdens regnskoger klarer seg og får være slik de er, istedet for å bli omgjort til bioenergiplantasjer.

Avskoging i Norge

I Norge har skog, hogst av trær og busker, blitt brukt til oppvarming, husbygging,møbelproduksjon og cellulose industri(papirproduksjon). Vi har lange tradisjoner for denne type trevirke.Nå truer klimagassutslipp også skogene i Norge; det betyr at klimagasser bidrar til svekkelse av kvaliteten på trærne som igjen kan føre til avskoging; mere avskoging gir større utslipp av Co-2. I Norge har vi gode tradisjoner og forståelse for resultatene av riktig naturvern: UNEPs nye klimaavtale, vil også bidra til at naturvernet i Norge får større prioritering.

Våpen i klimakampen:naturvern og restaurering av ødelagt natur

FNs miljøprogram ,UNEP, ber politikere satse mere på naturvern og restaurering av ødelagt natur i klimakampen.
20prosent av CO2 utslipp kommer fra avskoging og annen ødeleggelse av natur.

UNEP, Unitede Nations Environment Programme, åpner for at dette taes inn i en ny klimaavtale , og at naturvern prioriteres som et effektivt, enkelt og rimelig klimatiltak.

Hogst av tropisk skog tilsvarer 20 prosent av verdens CO-2 utslipp . Redusert avskoging vil gi kutt i utslipp av klimagasser; det samme gjør miljøvennlig landbruk og vern av myr- og torvområder. Tropiske skoger inneholder klodens største C O-2 lager

0,8 gigatonn karbon fra tropiske torvmyrer dreneres for å gi plass til dyrking av palmeolje. Energi forbruk fra palmeolje, som er dyrket på drenerte myrer, gir et utslipp mellom tre og ni ganger høyere enn energi fra kullkraftverk. Jordsmonnet i U-land inneholder store mengder karbon. 70 prosent av potensialet er i U-land.

Merk:
1 gigatonn er 1 milliard tonn.

Ozonlaget , en påminner om jordens tilstand

På steder der ozonlaget er tynt, er det lurt å beskytte seg selv mot skadelige solstråler. En kan la være å gå ut, når sola skinner mest , mellom 12.00-15.00. Selv før og etter den tid, er det viktig å beskytte seg mot solstråler og luftforurensing. Høy solfaktor og klær gir god beskyttelse. Dessuten kan en oppholde seg i skyggen.

Ozonlaget er betegnelsen for en del av stratosfæren i ca. 18-50 km. høyde og høyere, hvor ozonkonsentrasjonen er høyere enn i atmosfæren ellers.

Ozon er en drivhusgass. De vanlige oksygenmolekylene består av 2 oksygenatomer, hvor ozonmolekylene inneholder 3 oksygenatomer . Ozonlaget består hovedsaklig av nitrogen, oksygen, og argon, som overalt ellers under ca. 80 km.nivå.

Ozon absorberer en stor del ultrafilett stråling v/viss bølgelengder som ellers ville vært skadelig for de fleste organismer på jorda, samtidig som den reduserer varmeutviklinga fra jorda slik at varmetapet fra verdensrommet begrenses,( Iflg.Wikipedia).

Ozonlaget beskytter oss mot det meste av UV-stråling fra sola. Balansegangen mellom dannelse og nedbryting av ozon er avgjørende for ozonlagets tykkelse.

Nedbryting av ozon finner mest sted ved kald stabilt vær, solys og klorforbindelser.

Hull i ozonlaget: volumandelen av ozon over atmosfæren i Antarktis redusert"hull i ozonlaget", også i Arktis observert reduksjon av ozonlaget.

Det kan registreres ozonverdier som ikke er relatert til meneskeskapt forurensing , det er da snakk om naturlige variasjoner.

Bedre jordklode med mindre klimagassutslipp

Klimagassutslipp i mange år, har bidratt til klimaproblemene verden opplever idag, og vil gjøre noe med.

De store økonomiske konsekvensene av å skape forbedringer settes ofte opp mot det å ikke gjøre noe, dvs. ikke stoppe CO2-utslippene og andre klimagassutslipp, ved å iverksette tiltak som fungerer og betyr noe positivt for miljøet. En slik vedvarende negativ og "la skure" holdning , er det knapt noen som tør å gå med på.

Nå betales det dyrt for å ikke være villig til å REDUSERE klimagassutslippene; produksjon koster . Utslipp som er miljøskadelig koster enda mere; DET BRUKES STORE SUMMER FOR Å SKAPE HOLDBARE FORBEDRINGER DER KLIMAGASSUTSLIPPENE HAR REDUSERT MILJØETS NÅVÆRENDE OG FRAMTIDIGE LIVSKVALITET, ENTEN DET DREIER SEG OM MENNESKER, DYR,FISK,PLANTELIV, LUFT, HAV OG JORD.

RIKTIG LØSNING ER Å HA KLIMA OG MILJØVENNLIG INDUSTRI OG PRODUKSJON PÅ ALLE NIVÅ I SAMFUNNET. DET HELTHETLIGE LOKALE OG GLOBALE MILJØ VIL BLI RIKERE , NÅR DEN HELHETLIGE UTVIKLING ER RIKTIG FOR ALLE.

Klimakrise en godværsdag

Vet vi egentlig om toppen av klimakrisa er nådd? På noen områder er den kanskje på nedtur,på andre områder uforandret og vi er bekymret for at den skal bli verre. Vi må selv skape forbedringene. Vi har funnet mange løsninger for å bekjempe skadene av klimakrisen,- med de kunnskaper som er idag.: Co2-fangst, vindkraft,solenergi, alternativt drivstoff, f.eks. el-kraft er slike løsninger.Dvs. at der det tidligere var forurensing, f.eks. fra bedrifter og transport, er det nå brukt energi som forurenser mindre og /eller ikke forurenser miljøet.Slikt skaper kortsiktige og langsiktige gode løsninger.Klimatrusselen , den menneskelige skapte årsaken til den; CO2-utslipp og andre giftige utslipp , må reduseres mye og på andre områder opphøre , for at klimatrusselen skal bli mindre både idag og i framtida.

Iflg, Bellona 5/6.2009, , sier Fredric Hauge: " Vi ønsker å vise løsninger på klimakrisen.Sahara Forest Project kan være en av dem". Bellona blir en av fire partnere i det svært lovende miljøprosjekt Sahara Forest Project. Målet er å bekjempe global oppvarming, øke tilgang på ferskvann og å produsere mere biomasse til ren energi.

PINGVINEN

Keiserpingvinene er det eneste store dyret som overvintrer på Antarktis, verdens kaldeste sted.

Pingviner i dyrehager på sydligere breddegrader , kan ha det svært varmt om sommeren. De kan kjøle seg ned i vannet og tussle rundt i omgivelser tillpasset dyrets behov. Dyrehager er et godt eksempel på pingvinenes store tilpassningsevne. Selv om de nok kunne hatt det best i sitt naturlige landskap, Syd Polen og Antarktis.Om noen år vil muligens pingvinenes naturlige landskap være mye varmere enn idag, hvis klimaendringene tiltar.

Endrede nedbørsforhold, smelting av hav-is, mindre krill og fisk, bidrar til at fire pingvin-arter har fått vanskeligere leveforhold. Keiserpingvinen er i fare, antall dyr er redusert med 50 prosent de siste 50 åra, iflg. WWF-rapport fra 2007.

Varmere vintertemperaturer, tynn sjø-is og kraftigere stormer er årsaken. Temperaturøkninga i Antarktis gpr 5 ganger raskere enn den globale gjennomsnittstemperaturen.

Solenergi

Kanskje Norge om ikke altfor lenge kan bli et foregangsland på solenergifangst?Selv om vi er et "vinterland", har vi sol. Hvis lagring av sol er mulig, vil det bli nok til at lagret solenergi kanskje en dag vil bli varmekilde i norske hus vinterstid.

Iflg. Bellona 3.6.2009 : FN`s miljøprogram lanserer idag en rapport som konkluderer med at solenergi har klart seg best gjennom finanskrisa. Usher er sjef for FN`s sitt miljøprogram (UNEP) sitt arbeid ,på innvesteringer i fornybar energi. Han spår at teknologien for konsentrert

solenergiutvinning, vil oppleve stor vekst de neste par årene. Spania, Sør-Afrika, Algerie og Marokko er motorer i en utvikling som Usher mener er svært positiv. Forbrukerne er de store vinnerne;det blir billigere for folk å kjøpe solfangeutstyr.

Havet

Vissheten om at havet er reint, gir en bedre følelse en visshet om at havet er forurensa.

Fisken i havet forurenses av miljøgift- og oljeutslipp. Fisk er en svært næringsrik matkilde som gir oss helsemessige fordeler. Fisken er en fornybar ressurs som trenger rent hav for å utvikle seg. Jord, himmel og hav danner det fundamentale grunnlaget for planeten jorda som mennesker og dyr bor på . Vårt riktige utgangspunkt er ikke å forurense på forskjellige nivå. Istedet må vi skape miljømessige fordeler og framskritt med den kunnskap vi har idag om klimaendringene og drivhuseffekten, som alle er påvirket av.

Antarktis var for 100 millioner år siden bebodd av dinosaurer iflg. paleontologer

Dette treet er gammelt nok til å ha vokst seg gjennom klimaendringer på ca.200-300 år, kanskje mere kanskje mindre. Trær bidrar til å rense lufta for skadelige klimautslipp. Samtidig som de er med på å skape landskapet og naturen.

Polene har ikke alltid vært dekket av is.Gjennon størstedelen av de siste 500 millioner årene, har det vokst skog der. I denne frodige og grønne verden levde bl.a. dinosaurer. Nye fossiler forteller hvordan globale klimaendringer tvang frem forandringer i de gamle økosystemene.