ISSMELTING OG VÅRT ANSVAR

I febr.2009, : Bildet viser sneforhold i Troms en kort periode. I slutten av mars, første uke i april var det enkelte steder 2 meter sne igjen. Denne variasjonen i klimaforhold, med mindre sne i typiske vintermnd.nov.des.jan.febr.mars og mere sne og uvær i april kan være normalt på nordlige breddegrader. Svært hyppige værforandringer er også vanlig og krever omstillinger.

Kan vi skape forbedringer og stoppe global oppvarming,- issmelting i Arktis, på Grønland og i Antarktis ? Permafrosten avgir metan og bidrar til raskt temp.økning.

Denne negative utviklinga er menneskeskapt. Og er kommet til oss i form av bl.a. økt CO2 innhold i lufta ,med sine negative ringvirkninger på vårt miljø. Vi tar på oss all skyld for unødvendig CO2-utslipp og negative resultater av økt forurensing. Nå krever utviklinga riktige handlinger for en bedre jordklode.

ØKT FRIHET

Økt industrialisering har gitt oss større frihet og mindre avhengighet av naturen. Nå må vi betale regningene; og innrømme at naturen innehar store verdier som er nødvendige for klodens eksistens og riktige utvikling. Gore, nobel prisvinneren, sa bl.a. i sin tale i Arktisk Råd i Tromsø

idag,der eksperter på snø og issmelting var samlet , samt ministre fra en rekke land ,"at verden trenger politisk mot". Jeg er enig!. Verden trenger også politisk handlekraft: konkrete handlinger må til for økt bruk av CO2-rensing , flere effektive tiltak for begrensinger av CO2-utslipp, flere biler på elektrisitet og bedre tiltak for å forhindre avskoging og økt forsøppling.

KLIMA_PLANTER_LUFT

Forurensing bidrar til at planter tar opp mere CO2 . RENERE LUFT slipper fram solstrålene.

Det er ikke nødvendigvis det beste for et opptimalt CO2 opptak hos planter. Det er en utfordring ,

at fjerning av forurensing krever større CO2 kutt iflg. CICERO, senter for klimaforskning.

Samtidig viser en studie fra Met Office Hadley center i Storbritania :

Å fjerne all forurensing og sot i lufta, vil dempe plantenes kapasitet til å ta opp CO2 fra lufta.-----

Jeg tror og mener at under

normale klimaforhold,med riktige vekstforhold for planter, ser det ut som om planter trives under forhold tilpasset plantens egenskaper. Eks.hestehov er en vanlig villplante . I Nord Norge representerer den et typisk vårtegn og kan også vokse under sne . Den utsettes for forurensing fra biltrafikk,da den er vanlig langs veikanten. Når sommeren kommer, overtar andre sommerblomster. Selv om mange planter ser ut til å tåle mye forurensing, betyr ikke det at toleranse for forurensing skal bli mindre. Tvertimot! Forurensing av ulik art skaper problemer både for mennesker, planter,dyr og den helhetlige lokale og globale utvikling.

Det kan være naturlig å spørre, er det bare et tidsspørsmål , når isbjørnens rike , Arktis, blir et område med planter, og kanskje etterhvert eksotiske planter.-For slik har det vært for mange hundretusner år sia. Mennesker og dyr er svært tilpasningsdyktige.

Iflg. analyse fra klimaforskning, kan vi få isfritt Arktis innen 2100.CO2-økninga alene kan telle for 90 prosent av Arktis`s isreduksjon.

Forurensing av mennesker og dyr kan bekjempes

SVART SNE

Når sneen

forsvinner litt,hver dag, vil ikke den (sneen) kunne brukes som idikator på hvor forurenset området er og kan være. Det jeg ser daglig, er at sneen som tiner blir svartere helt ,til den blir gjørme og vann. Biltrafikken, som bidrar til svart sne , avtar ikke , når veiene og gatene er bare. Tvertimot ! Dvs. forurensinga kan være mye større om våren,sommeren og høsten,-selv om vi vet at kaldt vintervær vinterstid, bidrar til høyere nivå av CO2 i lufta.

KLIMAGASSER ER SKADELIGE FOR ALLE

Dyr og menesker som er ute i "frisk luft" ,får negative effekter av denne type luftforurensing.

Forskning viser at fugler og fisk, kan utvikle artstruende defekter og dermed bli utryddet.

Mennesker utvikler lett luftsveiinnfeksjoner under sånne forhold.Skal vi ta klimaproblematikken og den globale oppvarming på alvor, bør vi mangdobble innitativ og handlinger som gjøres idag, for å forhindre ytterligere globaloppvarming. Vi kan tenke 50 eller 100 år fram itid. Da viser vi og tar ansvar for kommende generasjoner.

KORTSIKTIG TENKNING ER OGSÅ BRA!

Vi må også kunne tenke kortsiktig-et år fram i tid-5 år fram i tid og 10 og 20 år fram itid. En god grunn til også å fokusere på kortsiktig miljøgevinst, er at vi kommer raskere igang med tiltak som bekjemper videre forurensing og økt drivhuseffekt. Hvorfor vente 5 år med å ta en kjøttfri uke, hvis vi kan begynne idag. Hvorfor vente et helt år med med bilfrie dager;- hvis været er fint og vi vet at mosjon er nødvendig og at det er enda bedre å gå og springe, hvis lufta ikke er fortettet av eksos og klimagasser.

Mindre sne idag enn igår

Nå forsvinner sneen fort: Det regner og kveldene er lysere. Det er "vår i lufta". Sneen ligger svart langs veikanten: den er forurenset av bileksos. Denne type forurensing påvirker mennesker og dyr negativt og burde vært forbudt! Eksos fra biltrafikk bidrar til økt drivhuseffekt og dannelse av klimagasser. Kanskje et slikt problem er det letteste å gjøre noe med,-like lett som å begynne med sparepærer; det er faktisk mulig mange ganger å la bilen stå for å reise kollektivt . Hvis alle hadde 30 bilfrie dager i året, ville det bli mindre utslipp,mindre forurensing og mindre global oppvarming; for langsiktig gode vaner gir store resultater over tid.

Jeg tar med et vinterbilde, nå som vinter snart blir vår. Ei ungbjørk uti naturen.

KLIMATRUSSELEN HAR EN KLAR EFFEKT PÅ ØKONOMIEN

Bellona har stilt konkrete krav til regjeringa hvordan oljefondet må bli mere miljøvennlig.

3/4-2009, i en stortingsmelding, gjør finansministeren det klart at regjeringa vil sørge for en bred utredning om klimautfordringenes effekt på finansmarkedene.

Oljefondets miljøandel vil ha en sterk signaleffekt.

Bellona legger til grunn at det skal komme et eget innvesteringsprogram for miljø. Bellona legger til grunn at klimatrusselen , har en klar påvirkning på økonomien, og at det ikke vil lønne seg å innvestere i de store forurensende selskapene, iflg. nestleder i Bellona Marius Holm, som også vil rose regjeringa for å ha forstått betydninga av miljøvennlige innvesteringer.

Drivhusgasser og været

Iflg.forskningsraport bidrar overvekt i rike land til en milliard tonn extra utslipp av drivhusgasser.Det totale utslipp av klimagasser i 2004var 27 milliarder tonn.

Maten som spises , fra ferske råvarer til ferdig rett, produseres ofte slik at forurensing øker mer enn det som er forsvarlig.

Leder i klimapanelet R Pachauri, oppfordret i fjor til en kjøtt fri dag i uka.

Mandag 20 april 2009, var det intet tegn til vår i Troms.Den vite sneen og hunden på bildet ,viser at vinteren nøler med å la våren overta landskapet.Siden vi snakker om klimaendringer og høyere gjennomsnittstemeratur, ser det ikke ut til å være problemet her lokalt.

Gjennomsnittstemeraturen

kan likevel være høyere over tid.

Noe vi ser tydelig lengre nord, der isbjørnen stadig opplever tining av isflak.

Værforandringene

er store på kort tid. DVS.full vinter en dag og nesten "sommerlige temperaturer" noen dager seinere.Denne forandringer krever stor omstillingsevne for dyr og menesker. Sånn sett,kan det faktisk være full vår her innen en uke.

En blogg en tid tilbake, viser hestehov på marka som er dekket av sne.Det var et tydelig vårtegn,da.

SUR NEDBØR

Da jeg gikk tur med min hund, igår 19.april, snedde og blåste det svært mye. Det var ca. 70 cm. sne på inngangsdøra, jeg måtte måke sne, før jeg gikk. Mitt ønskevær da, var faktisk et snefritt lanskap og tørre veier.
- Jeg kom til å tenke på sur nedbør og konsekvensene av det.
Vel hjemme, søkte jeg i pålitelige kilder; og fant at SUR NEDBØR er en forurensing i lufta som kommer ned på jorda sammen med nedbøren Tilførsel av to stoffer, svoveldioksid (SO2) og Nitroksider(NOX) -Disse to nevnte stoffene finnes naturlig i atmosfæren. Gjennom fossilt brensel ,blir det sluppet ut store mengder av disse stoffene, fra industrien.

Sur nedbør fører tilødeleggelser av naturressurser som fisk,jord,vann og skog.

Konsekvensen er: Vannet får PH verdi under 5,6. Det fører til at fisken ikke kan leve der lenge.
En løsning er å kalke innsjøer og vassdrag.

Hva skjer med skogene? Skogene viser tegn på økt stress

Hva er skogenes framtid?

35 ledende skogsforskere fra hele verden, mener i en ny studie, at skogene kan frigi enorme mengder CO2, dersom tempraturen øker med 2,5 grader.
Global oppvarming kan føre til at evnen skogene tidligere hadde, til å lagre CO 2, blir ødelagt. Istedet slipper skogene ut enorme mengder klimagasser, advarer fremtredende skogsforskere.

Avskoging og ødeleggelse av regnskog , står for 20 prosent av klimagassutslippene, men totalt absorberer skogene mer CO2, enn de slipper ut. Skogene lagrer en tredjedel av CO2 utslippene.

Det internasjonale forskningsnettverket for skog og skogsindustrier (UFRO), sier i en studie som vil bli presentert i FN SKOGSFORUM i NEW YORK mandag,at skogene over hele verden ,viser tegn til økt stress p.g.a. klimaendringer.
Den eneste måten å unngå at skogene mister sin lagringseffekt, er å oppnå store reduksjoner i klimagass utslipp , sier Andreas Fischelin, en av forfatterne bak studier.

Andre hovedfunn i undersøkelsen;

-PERIODER MED TØRKE VIL BLI MER INNTENSE OG UTBREDTE I SUBTROPISKE SKOGER
_ KOMMERSIELL TØMMERDRIFT VIL BLI ULØNNSOM I ENKELTE OMRÅDER OG MERE LØNNSOM I ANDRE DELER AV VERDEN
- KLIMAENDRINGENE KAN RESULTERE I ØKT FATTIGDOM,NEDSATT HELSE OG SOSIALE KONFLIKTER BLANDT SKOGSAVHENGIGE AFRIKANSKE SAMFUNN.
-------
ØKT GLOBAL TEMERATURER VIL OGSÅ GI OMFATTENDE TØRKE OG INNTENSE INNSEKTSANGREP.

Bilder på bloggen

Jeg plasserte et bilde fra et skogsområde i Nord Norge, tatt påsken 2009 , i tilknytning til en blogging om hogst av tropisk regnskog . Jeg syns det er greit å vise et lokalt bilde til et globalt tema, som angår oss alle. Problematikken med avskoging og derav økt nivå av CO2, er likt i hele verden.

Av de største kildene til drivhuseffekt,er avskoging

Økt bruk av biodrivstoff, går hardt utover skogen, dyrelivet og klimaet ; ved hogst av tropisk regnskog for produksjon av palmeolje. Forsker Finn Danielsen ved NORDECO, har studert fenomenet: studien viser at det vil ta mer enn 75 år,før CO2-utslippet man sparer gjennom å bruke biodrivstoff,-kan kompensere for nedhugging av tropisk regnskog og økt CO 2 nivå som følge av avskoging.
Nå viser en annen undersøkelse fra miljøorganisasjonen Zero, som lenge har arbeidet med bioenergi og klimautslipp; at palmeolje ikke ble brukt til biodrivstoff i Norge i 2008 .
Zero stiller seg likevel bak studiet foretatt av FD v/ NORDECO.

Biler på vindkraft................

Jeg kom nettopp hjem ,etter å ha gått tur med min hund, langs fortauet på en lite trafikkert vei, nå i påska. Sneen, som nå tiner, av naturlige årsaker , da det går mot vår, var svart på enkelte steder.


Som myk traffikant, opplever jeg svært ofte eksos fra forbipasserende biler. Svært irriterende,ikke bare for meg. Det er helsemessig skadelig for mennesker,dyr og miljø. Jeg leste et sted, at i Norge bidrar biltrafikken med 20% av forurensinga. For myke trafikkanter, er tallet stort nok, og burde vært på 0. Det er alltid flott å se EL-biler; de minner om framskritt og positv utvikling; for et bedre og reinere miljø.

Staten California I USA,vurderer å forby svarte biler, i sin jakt på CO2-utslipp.Svarte biler absorberer for mye varme i sola og fører til økt bruk av klimaanlegg, som igjen gir økt drivstoff forbruk.California har også vedtatt å redusere CO2 utslipp til 1990 nivå innen 2020.

Også vil USA at flere bilfabrikanter skal gå konkurs, oppslutninga har faktisk økt til 47%. Det er tydlig at amerikanerne nå har skjønt at biler kan forurense. På denne måten, må den biltenkende industri, tilpasse seg nye miljøvennlige biler, som folk vil ha. Biler på elektrisitet, fra miljøvennlige kraftkilder, f.eks. vind, er kanskje ikke så usannsynlig ,som vi tror.Bensin har forurenset nok; og jeg ser ikke noe annet alternativ enn at den må renses i systemet først ; ellers blir det bil på vindkraft

DET ER LETT!

Leste her forleden om et nytt, norskt prosjekt,en oppfinnelse, som renser CO 2, før den slippes ut.
Slike framskritt gir håp, ikke bare håp, for lufta blir reinere, drivhuseffekten bedre og climaforandringene mindre faretruende . Co2 utslippet kan bli O, der metoden brukes.
Kanskje det på flere områder kunne iverksettes tiltak, tenk på EART HOUR: der vi slukket lyset 1 t ime.....
Hva med en kjøttfri dag og 7 bilfriedager ? Med like stor oppslutning som EARTH HOUR hadde, vil kanskje et slikt prosjekt gi enda større, positive resultater.

Det er tydlig også her, samme hva som gjøres, må vi selv ta innitativet og skape forbedringer. DET ER LETT! Fortsatt god påske!

Er vi raske nok til å sette igang tiltak som skaper meneskelige forbedringer og miljømessige forbedringer? Forbindelsen mellom oss og vårt miljø er livsgrunnlaget vi forholder oss til: vi skaper et miljø; er miljøet vi har skapt et godt miljø for oss ,opplever vi riktig utvikling,framgang og vekst .

Mye fantastisk er blitt skapt på vår jordklode, av mennesker: noe annet er at alt negativt som skapes og utvikles får negative konsekvenser: CO2 utslipp i seg selv er negativt med de negative konsekvenser for klodens helhetlige miljø . Kjøtt spises av svært mange mennesker , nå viser det seg at kjøtt ofte belaster fordøyeslesystemet mer enn f.eks. et vegtarisk kosthold og et kosthold basert på mye fisk. Produksjon av kjøtt produserer også miljøfarlige gasser. Det virker som om et globalt mettningspunkt er nådd og det er tid for poitive forandringer; også hva kosthold angår. Vårt ansvar må bli større for å iverksette konstruktive handlinger, for å oppnå redusert forurensing . Tiltakene må bli så merkbare ,at vi opplever en positv forandring.Et tiltak, som er mulig for mennesker som har tilgang på forskjellige matsorter, er å redusere kjøttforbruket med 50% i første omgang. Mere grønnsaker,frukt,bær,nøtter,bønner og fisk vil også ha positve effekter på vekt og helse.
Jeg tror at de vestlige lands initativ og handlinger, også vil skape store økonomiske fordeler.
Den usikkerhet, som i 2008 og 2009 har gjort seg gjeldene på den finansielle sektor over hele verden, er unødvendig. Pengene som har gått tapt på børsene, kunne ha vært brukt til forbedringer av miljømessige tiltak for en bedre helhetlig utvikling. Imidlertid må vi være varsomme med å si at vi lever på etterpåklokskap; selv om det er bra å lære av sine feil for så å ikke gjenta de igjen. Jordkloden utvikler seg, samme hva vi menesker gjør. Det å vite forskjell på rett og galt er noe som ikke minst gjelder idag.

ET TRE I FRISK LUFT

Jeg leste idag om at det er større forurensing å gå til butikken enn å kjøre bil. Som den myke trafikkant jeg er, virket denne påstanden merkelig. Denne Goodall, som har kommet fram til slike resultater, skriver også at produksjon av 1 kg. kjøtt ,koster vår planet 36 kg.gasser som brukes til global oppvarming. Han tar da utgangspunkt i at fotgjengeren som går til butikken spiser kjøtt, noe også billisten gjør.-

Vel,selv spiser jeg kjøtt, og da ikke kjøtt fra store dyr, ca, 2-5-6- ganger i året. Jeg plages ofte av eksos utslipp fra forbi kjørende biler . Egentlig er kjøtt produksjon og det at vi spiser kjøtt en stor forurensingskilde: det betyr at mennesker må legge om kostholdet; og vi må få en større, grønnsak og frukt produksjon, det samme vil nok også gjelde for ris og soyabønner., tror jeg. Goodall påpeker også viktigheten av å spise mindre, mosjonere mindre;dvs. vi må være mere i ro. At vi, gjennomsnittlig ,spiser mere enn hva vi trenger, er jeg enig med han i. Det virker usannsynlig at vi skal mosjonere mindre, med de helsemessige følger det kan ha på vår helse. Skal vi bekjempe vektøking og livsstilrelaterte sykdommer , må vi spise sunnere og være mere i fysisk aktivitet. For mitt vedkommende betyr det også og bruke naturen mere. Da naturen er vår naturligste kilde til avslapping og aktivitet.
Jeg var ute i naturen to timer idag og tok bilde av et tre i frisk luft.

Green House effekten på økonomien

Hvis Green House effekten blir stabil,C02 utslippene mindre og forurensingene mindre, vil vi bli rikere?Jeg vil svare ja. For hundre år sia, var den dyrkede mat ikke forurenset, heller ikke naturen og havet; mer enn hva den natulige økoballanse klarte å rydde opp i.
Riktignok var det flere fattige folk i Norge: , til tross for rike naturområder. Idag er flere mennesker rike; naturen, havet og byene er mere forurenset enn hva som er naturlig for en positiv utvikling.

Forurensing har vært et stort biprodukt av inustriproduksjon. Avskoging har bidratt til mere CO2 utslipp , da trær og skog renser lufta naturlig for CO2.

Idag, er den videre utviklinga usikker, vi er skeptiske og snakker om katastrofer hvis vi ikke aktivt gjør noe for å forhindre den globale oppvarminga med alle sine negative effekter på vår jordklode.
Det blir stadig tydligere at en større del av industriproduksjonen, må være miljøvennlig.
Når vi bruker større, flere og bedre middler , for å skape positve miljøresultater, blir økonomien bedre..Forbedringer skaper forbedret Green House effect og bedre stabilitet og livskvalitet for alle oss på jordkloden.

NATURLIGKONOMI

Vi opplever store økonomiske svingninger i økonomien ,globalt og internasjonalt.
Egentlig er det et kjent fenomen for svært mange mennesker;- for andre er det en del av hverdagen.
Green house effekten skal være stabil, og ikke slik den er idag,-ustabil. Bruker vi mindre strøm, slår av vannkrana, når tennene pusses, og lar være å bruke bilen hver dag, kan mye bli bedre.
Vi kan spise mindre kjøtt eller utelate kjøtt fra menyen, det vil forbedre miljøet. Frukt og grønnsaker forbedrer også vårt personlige " inne og utemiljø"-dvs. vår kropp og helse-forbedret utseende gir det også.

I disse tider, kan det være naturlig å spørre , har vi, dvs. folk i den vestlige verden;- her nevnes ikke folk i U-land,-for vi vet at der regjerer sult,fattigdom,nød og lidelser,- og rike land, selv i økonomiske krisetider, bidrar så mye det lar seg gjøre,;--brukt vett og forstand riktig de siste hundre åra, de siste 50 åra, eller de siste 10 åraeller det siste året ?

Det er misnøye med økonomiske styringer av middler,som skulle forbedre vår livskvalitet og utvikling.
Vi må selv ta ansvar for vår livskvalitet og utvikling, og da er det ingen som vil ha forurenset luft og vann, fisk med for mye giftstoffer i seg, og ødelagt natur som forringer dyrelivet og framtidig utvikling og trivsel.

Denne ubalansen blir stadig mere tydlig i hele verden. Klimaforandringene, frarøver dyr i arktiske strøk, f.eks isbjørnen, sitt naturlige miljø.
Biler som går på elektrisitet kan bidra til og forbedre denne negative utviklinga.
Det samme kan utstrakt bruk av andre alternative energikilder, gjøre.
Forurensing koster mer enn å skape alternativer som gir, forbedringer, positiv vekst og utvikling og en stabil Green House Effect.