Nydelig vinterklima

Nydelig vinterklima

AddThis - Language Database

AddThis - Language Database

AddThis - The #1 Bookmarking & Sharing Service

AddThis - The #1 Bookmarking & Sharing Service

Hva vi må huske før klimaåret 2010

Det er få dager igjen av 2009.Litt tid til ettertanke om hvorfor det ikke ble en Ny klimaavtale på BellaCnter i København. Istedet ledet Usa fram en avtale, som Kina og andre land halvhjertet aksepterte. Egentlig var Kina svært fornøyd med avtalen. En avtale som ikke forpliktet landene til å redusere sine CO-2 utslipp. Å rapportere om forbedringer og tiltak for å redusere sine klimagassutslipp, slapp de også.

Begge punktene var stridbare temaer etter nattlange forhandlinger. Kina vil ikke forplikte seg til tallfestet reduksjon av CO2-utslipp , landet
gikk også sterkt imot rapporteringssystemet som USA la fram . Kina høster i etterkant av klimatoppmøtet mye kritikk fra klimaministeren i Storbrittania, for at de saborterte viktige beslutninger om ny klimaavtale. Kina er strålende fornøyd med avtalen som ble vedtatt på møtet.
Store bevilgninger til bevaring av regnskogen I Amazonas,var et av Norges store bidrag på møtet. Samtidig som det er bevilget mange milliarder kroner fra rike I-land til å bekjempe klimatrusselen i U-land. Betalingene skal foregå over en 3-års periode.
Når mange framtredende klimaforkjempere er missfornøyde
med resultatet av klimatoppmøtet, er årsaken at den store ambisiøse klimaavtalen ikke var mulig å få til, når store forurensere som Kina og USA,ikke klarte å bli enige seg imellom om betalinger og utslippsmål i framtida,for å begrense den globale oppvarminga på kloden. Nytt klimamøte skal være i juni 2010.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimaavtale laget av USA,Kina,India og Brasil skal vedtaes

Klimatoppmøtet godkjenner avtalen og tar Københavnerklaringa til etterretning ,heter det. Avtalen ser ut til å bli blokkert av flere land, bl.a. Venezuela, Boliva og Sudan ,som mener dokumentet er uakseptabalet, fordi det mangler mål for utslippskutt.
Avtalen går bl.a. inn for 2graders målet for global oppvarming.

Et internasjonal overvåkingssystem og rapporteringssystem , for hvordan det enkelte land overholder sine klimaforpliktelser, er noe USA vil ha på plass i avtalen. Punktet er ikke med, da det ikke aksepteres av U-land.
Ingen er helt fornøyd med framlegget og avtalen er ikke juridisk bindende. En juridisk bindende avtale vil først være på plass på klimamøte i Mexico, i desember 2010.
Selv om ikke Klimatoppmøtet i skrivende stund, ennå ikke er avsluttet, og den store Nye Klimaavtalen, ikke ble lagt fram, er det ikke tvil om annet enn at kampen for et bedre klima, mindre utslipp, ny og grønn energi, bedre teknologiske løsninger ,for bruk av naturlige energikilder som vann,vind og sol og bedre vern av natur f.eks. skog og regnskog, er temaer som har fått tydligere fokus og virkelighet for flere mennesker.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Bedre klima=bedre økonomi

Når verdensøkonomien de siste 3-4 åra har vært ustabil, depressiv og mange steder lite verdt, er det lett å trekke paralleller til menneskeskapte klimaproblemer, som global oppvarming,stor issmelting, vannmangel, tørke og klimaflyktninger.
Slike store forandringer over kort tid har store økonomiske konsekvenser og skaper usikkerhet og ustabilitet. Skal vi klare å redusere utslipp av klimagasser i I-land og U-land, må også økonomien være god eller den kan bli god ved storstilt satsing på grønne løsninger.
Eks. Saharaprosjektet som Bellona er delaktig i .
Klimakonferansen som nå pågår i København og samler verdens toppledere på alle nivåer,går inn for at I-landene skal betale for U-landas klimagassutslipp. I-landa kan betale,- og U-landa har ikke penger nok til å betale klimaregninga idag. Det er også eksempler på at I-land har bidratt til forurensing i U-land. Og da er det riktig at I-land betaler for seg.U-land mener det ikke er deres forpliktelse å betale den nåværende klimaregning.

Økonomien som har utviklet seg gjennom mange år, har ofte vært basert på nødvendigheten av store CO2-utslipp og utslipp av andre klimagasser, f.eks. metan, fra industrien.

For å redusere utslipp og global oppvarming, må det satses større på andre energiformer og grønne løsninger, f.eks. vind, sol og vann.
Grønne løsninger vil legge grunnlaget for en bedre økonomi, da energiløsninga ikke truer naturen, mennesker og dyr , miljøet og den framtidige utvikling lokalt og globalt.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.



http://naturligklima.vgb.no/

Fra Kyotoavtale til ny Klimaavtale

Havnivået kan være steget 1 meter i 2100. Vannmangel og tørke kan bli store problemer snart. Mennesker som har fått vann fra smeltende isbreer i Himalaya og andre store fjellkjeder, merker nå resultater av enorm issmelting og dermed tørke p.g.a. issmeltinga, ikke pågår litt etter litt, over lang tid.
Polardyr, f.eks. isbjørn opplever at naturlig tilholdssted som isflak ,smelter bort.Flere mennesker blir klimaflyktninger som resultat av varmere klima, naturkatastrofer og vanskelige leveforhold ,relatert til klimatrussel og global oppvarming.


Klimatoppmøtet som startet på Bella Centret i København 7.des.2009, og varer til 18.12.2009, har som mål og jobbe fram en ny Klimaavtale, som skal trå i kraft, når Kyotoavtalen utløper i 2012.

Klimatoppmøtet har vært preget av hvem som skal ta ansvar for klimagassutslipp, og hvem som skal betale regninga for utslipp i U-land.
Eu-land har akseptert sitt ansvar for at I-land skal betale for utslipp i U-land. Det er ennå stor uenighet mellom I-land og U-land, om Kyoto-avtalens videre eksistens. U-land mener at det er I-land som har det økonomiske ansvaret for U-land.
Det er nedfelt i Kyotoavtalen ,at U-land ikke skal ha det ansvaret.
Nå, på veien mot ny Klimaavtale, må U-landa også ta ansvar for utslipp i sine egne land iforhold til deres muligheter.
Ambisiøse forslag og resultater som påvirker en normal klimautvikling, er nødvendig for å redde kloden fra en større global oppvarming, enn det verden opplever idag.
Norge har bidratt til bevaring av regnskog i U-land . Vi har ved flere anledninger, poengtert viktighet av å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen
2020 og 80-100% utslippsreduksjon i 2060.
Mange er skeptiske til økt kullproduksjon i f.eks. Kina. Vi har mye forskning på klimautvikling og resultater i polare områder.Vi har også beviglet penger til forskning på ny teknologi, i vårt eget land,-selv om behovet ennå er større og mye mere må gjøres for at de riktige klimaresultater viser seg.

"Norge er en av de viktigste lederne i verdenssamfunnet. Alle land bør gjøre mer, men Norge er definitivt et lyspunkt", sa tidligere Nobelfredsprisvinner Al Gore til pressen igår.

http://naturligklima.vg.no/
http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/http://naturligklima.vg.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

FNs klimasjef Yuo de Boer forventer at Kina leder på klimafronten

Kina er iferd med å gå forbi USA for å bedre klimaproblemet. Kina, med sine nasjonale mål for mere energisparing, fornybar energi og kutt i bilforurensing, er i ferd med å finne plassen foran USA, sa FNs klimasjef Yuo de Boer nylig i et intervju med nyhetsselskapet AP.
Kina sa på klimatoppmøtet i NEW York, at de vil arbeide sammen med alle land for å begrense utslipp av klimagasser.
Kina, som i 2006 var verdens største utslippsnasjon av CO2, hadde da et utslipp på 6 milliarder kubikktonn, mot USA som da hadde et utslipp på 5,9 milliarder kubikktonn. Kina og USA står idag sammen for ca. 40 prosent av hele verdens Co2-utslipp, metan og andre klimagassutslipp. Det er utenkelig at Kina på FNs klimakonferanse i København i desember, ikke skal innta en tydelig lederposisjon for en ny klimaavtale. India har også svært ambisiøse klimaplaner, og det er tenkelig at India vil følge Kina i en positv utvikling. Jeg ser ingen grunn til at disse landa , vil bøye av for en evt. nølende og lite framtidsrettet utspill fra USA. Usa`s president Barack Obama , har egentlig vist en positv og god holdning i sitt forsøk på å bedre klimatviklinga. Hvis Obama på klimatoppmøtet i desember, viser motvilje mot en ny klimaavtale, er det utopisk å tro at samtlige lands ledere vil vise samme motvilje. En ny klimaavtale er målet for klimatoppmøtet. En levedyktig klode krever 80 prosent utslippreduksjon i 2050. De norske deltakerne er klar på det. Det som gjelder er innvesteringene og riktig teknologisatsing.

Iflg. Climate Change Vulnerability Endex, er Norge øverst, når det gjelder å takle klimaendringer, etterfulgt av Finland og Japan. Mest utsatt er Somalia, Haiti og Afganistan.

6 indikatorer bidrar til rangeringen på indexen:

Økonomi, resurssikkerhet, økosystmer, fattigdom, utvikling og helse.
Indexen måler hvor sårbart landet er nå, og hvor forberedt det er til å takle framtidige kliaendringer iflg. NRK. Indexen forutser ikke endringer i klima og økosystmer.

På G-20 toppmøtet ble det vedtatt å redusere fossilt brennstoff

G20-toppmøtet i Pittsburg,nylig, prioriterte ikke godt nok tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, slik miljøbevegelsen forventet.

G20-toppmøtet under ledelse av forbundskansler Merkel og president Barack Obama, ville skape enighet for å sette til side 150 mill.dollar for overføring av teknologi ,og også overtale U-landa til å undertegne en ny klimaavtale på klimatoppmøtet i København ,i desember 2009.
Så gjorde de ikke mere med det ,dvs. det ble ikke satt til side øremerkede midler til klimatiltak i U-land, noe som naturligvis bidrar til negativ påvirkning vedr. løsning av klimaproblemet . Noe som ikke er ønskelig, hvis global oppvarming skal reduseres.

Mange av de framvoksne økonomier, f.eks. India, sier at de ikke kan undertegne en ny klimaavtale, hvis ikke de rike landa, som har skylda for problemet betaler for å overføre ny, ren teknologi. Det forstår vi godt. I en uttalesle fra G20-toppmøtet leser vi i DN : " Vi skal ikke spare på noe for å oppnå en sterk avtale i København". Dermed håper vi på at Klimatoppmøtet i desember , blir et klimatoppmøte som går over i verdenshistoria som det absolutt største,beste og det klimamøtet som gjorde avtaler som reduserte klimatrusselen i slikt et omfang , at både I-land og U- tar i bruk ny,ren teknologi som reduserer den globale oppvarming og skaper en bedre verden.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Jan Mayen må bli naturreservat snarest-

Den lille, isolerte øya Jan Mayen, har hatt besøk av prominente gjester fra det norske fastland. De har tatt øya nærmere i øyesyn for å se på mulighetene for oljeboring i framtida. Oljeministeren tror kostnadene vil bli altfor store, p.g.a.lang transport, avsides beliggenhet og begrenset teknologi for ilandføringer av olje, , med den kapasitet som finnes idag.
Jeg kan fornemme hvordan sjøfuglene og det ville landskapet , puster lettet ut og igjen utfolder naturkreftene fritt, etter en slik erkjennelse fra oljeministeren. Så får vi håpe at det aldri bli oljeboring på Jan Mayen, da en slik aktivitet vil true øyas eksistens.
Nå er ikke oljeministerens grunnlag for å skrinlegge oljeboring på Jan Mayen nok. Han må kunne ta avstand fra å ødelegge sårbar og nødvendig natur og mene at bevaring sikrer utvikling, selv om det ikke i dagens situasjon er hans jobb.
Direktoratet for Naturforvalting har foreslått at Jan Mayen bør bli et naturreservat. Jan Mayen bør bli naturreservat snarest mulig, ikke bare for å frede øya isegselv , det vil også bli et svært viktig bidrag til å redusere klimatrusselen lokalt og globalt. .
Norge deler Jan Mayens sokkel med Island. For 1-år sia lyste Island ut konsesjoner i området, et lite oljeselskap søkte. Oljeboring ble det ikke noe av. Repr. for norske oljeselskap, sier idag, iflg. dagbladet, at interressen for oljeutvinning i området er minimal. Det som er innterressant er Jan Mayens utenriks - politiske betydning..Ja, ser vi det. Enda en grunn til å frede øya totalt!

Jan Mayen er norsk og har kulturminner fra alle epoker i øyas historie. Jan Mayen står nå på lista over kandidater til UNESCO`s verdensarvliste.

p.s. Om sommeren er det kaldt på Jan Mayen. Bildet som hører med til dette innlegget, er ikke fra Jan Mayen.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

For lite innvestering i fornybar energi

Internasjonale oljeselskaper innvesterer hvert år 145 milliarder kr. i norsk olje og gass ,g 4 milliarder kr. i fornybar energi, iflg. WWF og Norsk industri.
En forskjell til å fryse på ryggen av. Vi ser helst at hovedinnvesteringa var i favør av fornybar energi. Slik er det ikke i Norge idag. Rammebetingelsene er ikke gode nok for fornybarinnvestering. Vi trodde vi var kommet lengre enn som så.

Nå kan vi håpe på forbedringer , at Norge effektivt vil og kan bidra til å begrense global oppvarming og redusere giftige klimagassutslipp.

Vi er på verdenstoppen av utslipp pr. innbygger. Vi må begynne nå, hvis vi skal holde tritt med bl.a. EU, som er bedre enn oss i tiltak og avtaler for reduksjon av klimagasser og fornybar energi.

På klimakonferansen som pågår i New York nå, er alt av ledende klimafolk, ministre og presidenter samlet. Her forberedes avtaler og enighet , foran FNs klimatoppmøte i København i desember 2009. I New York , disse dager,er også Jens Stoltenberg tilstede , han sier at mange vil gjøre mere enn hva de vil forplikte seg til. Sånn sett ser han både positive og negative tendenser. På middagen spiste Stoltenberg lam , plassert mellom Barack Obama og Kina. En viktig plassering for mr. Stoltenberg og kanskje for Kina og USA,også. Hva snakket de egentlig om?

Jeg vil tro at mr. Stoltenberg fra lille,rike Norge ,er av stor betydning i klimaspørsmålet, kanskje mest for Kina, som viser lederskap og handlingsvilje i klimaspørsmålet, i motsetning til ifjor.
Kina vil nok ha Norge med på en klar avtale som gir gode,tydelige resultater. Så er det spørsmål om mr. Stoltenberg tør å vise at vi har klimamuskler og ikke bare finansielle muskler. USAs president Obama, har ikke imponert representanten fra Norges Naturvernforbund, som også er på klimatoppmøtet ,"Obama
faller gjennom sammenlignet med det som ble lagt fram idag av KIna og Japan", mener Bård Lahn fra Naturvernforbundet.


Tilbake til lammemiddagen:
: jeg vil tro at Obama muligens støtter seg på Stoltenbergs tilbakeholdenhet , i klimaspørsmålet, på konkrete tiltak.
Istedet diskuteres
de store linjer i klimakampen, noe annet er umulig med Kina tilstede. For USA må også her bite " i det sure eplet" og ekseptere Kina som den stormakt landet er, ikke bare på økonomi, også på klimaspørsmål.Mr. Stoltenberg må ikke blåøyd spille på lag med USA for enhver pris, han må tørre å gå for mål som kan være bedre enn de USA vil ha.

Det er greit å etterlyse betaler av klimaregninga, noe annet er å ta ansvar for å betale den selv, i det minste legge fram en plan om fordelinga av utgiftene,som vi vet skal bidra til at folk i Norge ikke skal være best på klimagassutslipp og bidrag til den globale oppvarming.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

To lasteskip er kommet vellykket gjennom Nordøstpassasjen

Årsaken til den historiske hendelsen er issmelting nord for Sibir, som et resultat av den globale oppvarminga.De to lasteskipene Beluga Fraernity og Beluga Foresight, tilhører det tyske selskapet Beluga Shipping, meldte igår at båtene hadde kommet seg vellykket gjennom Nordøstpassasjen, leser jeg i "Nordlys".Båtene, er det første vestlige skippingselskapet som på vellykket vis har reist gjennom den berømte Nordøstpassasjen.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Oljefondet har satset stort på CO2 bomba oljesand

Oljesand aktivitet er naturødeleggende aktivitet. Oljefondet, statens pensjonsfond,utland, har innvestert penger i alle store oljeselskaper som utvinner oljesand i Canada ,leser jeg fra Aftenpostens oppdateringer fra 6.9.2009.
Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom mener fondet har en moralsk plikt til å gjøre klimavennlige innvesteringer, hun har helt rett i det.
Oljefondet har tjent mange penger på miljøforurensende produksjon. Miljøskadelig oljeutvinning forurenser vann, dammene lekker av tungmetaller og andre miljøgifter ,og er skadelige for mennesker og dyr. Oljefondets innvesteringer står i grell kontrast til finansminister Kristin Halvorsens lovnader om miljøtiltak på hjemmebane. Ved bruk av oljesandressursene blir det så mye karbon i atmosfæren at alle klimamål bokstavelig koker bort .veien bort fra ei slik destruktiv miljøutvikling er å snu den og skape tydelige forbedringer.

Det må kreves av oljeselskaper at de blir klimavennlige ,og kan bidra til at verden reduserer klimatrusselen og global oppvarming i stor målestokk . Det er begynnelsen på en grønn, miljøvennlig økonomi og slutten på en klimafiendelig oljeøkonomi.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Havet begynner å bli for varmt for norsk fisk

Havet nå blitt så varmt at både laks og torsk rømmer nordover mot Russland. Konsekvensen av at fiskebestanden i norske farvann rømmer over til Russland, er at det ikke blir "norsk fisk" i havet. Noe som truer fiskerinæringa og matforsyning til norske husholdninger.
Vi kan kanskje forvente et tilsig av mere tropiske fiskesorter i norske havområder, noen spiselige og andre mere uspiselige.
Vi kan også regne med at også russiske havområder vil få høyere temperaturer relatert til global oppvarming, dermed kan torsken og laksen, hovedsaklig, som nå rømmer lengre nord, forventes tilbake hvis forholdene normaliserer seg og global oppvarming avtar. Noe den kan gjøre, hvis klimatrusselen taes seriøst og riktige tiltak gjøres.


http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

kjøp av omlag 12.mill.klimakvoter

Staten har til nå inngått kontrakter om kjøp av omlag 12.mill.klimakvoter.

To nye kontrakter om kjøp av 550000 klimakvoter som kommer fra prosjekter i India og New Zealand. Staten har også kjøpt 522000 kvoter fra skogsplantasjer på New Zealand.

Norge ligger godt an til å oppfylle KYOTO-forpliktelsen.Når an tar hensyn til kjøp og salg gjennom kvotesystemet for industrien (Eu-ETS) er det norske regnskapet omlag i balanse uten statlige kjøp av kvoter.
kilde: Finansdepartementets sider.

P.s klimakvoter bidrar til aktivt å redusere klimagassutslipp og klimatrusselen, på prosjekter det er utstedt klimakvoter på.
Klimakvoter kan også enkeltpersjoner kjøpe ; faktisk så lite som en klimakvote til ca. kr.200,-. Hvor stor klimakvote en person trenger, regnes utifra hvor mye en forurenser, relatert til transport,strømforbruk, etc. Pengene fra klimakvoten går da inn i konkrete miljøprosjekt et sted i verden, mange slike klimakvoteprosjekter er i fattige land idag. Ingen grunn til ikke å kjøpe klimakvoter. Klimakvoter skaper forbedringer.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Metan er en drivhusgass som påvirker klimaet negativt

Det er 100 ganger så mye CO2 i atmosfæren som metan. Som drivhusgass er metan 20 til 30 ganger så effektiv som CO2. Mye av metan vil aldri nå atmosfæren, men forbli i havet. Det er den metan som når atmosfæren som er farlig.
De siste 30 åra har temperaturen på havstrømmen økt med 1 grad C.Denne økninga kan gjøre metan farlig, da metan gass frigjøres ved høye temp. Metan holder seg stabilved høyt trykk og kalde temperaturer og er da bundet under havbunnen.
Små marginer i havbunnen kan få potensielt veldig store konsekvenser for klimaet.
Store utslipp av metan vil også kunne få en selvforsterkende effekt på klimaet.

kilde: Aftenposten / Eivind Sørlie

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Fram mot 2050

Enighet blandt land som Usa,EU,Norge og Kina om å redusere klimagassutslipp med 80 prosent innen2050. Vi får hope at flere land slutter seg til klimaavtalen i København i desember 2009, og at det også inngåes klimaavtaler som er bedre,større og medfører reduksjon av klimagasser før 2050.
I årene som kommer, må mange nye handlinger som ikke har vært gjort tidligere settes ut i livet. Det kan være bygging av industri med alternativ energi, helt ny industri som ikke forurenser og nytenkning på flere områder som gir framtidsrettet industri uten å forurense med klimagasser.Ny matproduksjon skapt for å produsere sunnere menneskemat og ikke forurensende transport blir nok ikke unntaket, hvis alt skal bli bedre, det blir heller vanlig.
Og verdens skoger , skogen i Norge,regnskogen i Amazonas, hva med alle skogene i verden. Vil de være utryddingstruet? Hvis alt går som det skal med gode klimaavtaler og stor enighet om riktige klimaløsninger blandt verdens ledere, da skal skogene bevares, forbedres og plantes , for skogene absorberer CO2-utslipp og balanserer miljøet. I årenes løp skjer det noe med naturen, så lenge som det ikke drives rovdrift på den. Trær vokser og blir til nye skoger, bekker tørker inn eller blir til elver, skogsstier gror igjen eller blir gangveier for turgåere.

Usikkerheten olje

Oljen ga Norge store rikdommer, arbedisplasser og inntekter til staten. Noen ble virkelig rike på olje,andre merket egentlig ikke noe til den, kanskje det gjelder de fleste i Norge. Folk i Norge burde fått endel gratistjenester, eks. gratis helsetjenester og tannhelsetjenester. Istedet ble pengene puttet i oljefondet, og folkets penger måtte gjennomgå finansmarkedets opp og nedturer som alle andres penger, dvs. de virkelig rikes penger.

Nå er oljen blitt et usikkerhetsmoment hos mange,-baksidene ved oljeboring og produksjon, er for mange for narurrike og skjønne Norge.Oljeutslipp er skumle greier, ingen tvil om det. Og oljen varer ikke evig, når den brukes. Altså kortsiktig gevinst. Vi vet at det er mye olje å hente opp fra havbunnen, vi vet også at vi nok må akseptere at vi ikke er store nok til å bore etter mere olje ,foreløpg, teknologien må være på høyde med oljens rikdom og kraft og vel så det.
Nå vil vi slett ikke bli satt 100 år tilbake i tid, da Norge var et fattig land hvor folk frøs,sultet og jobbet hardt for å klare seg.
Vi vil at Norge skal være et rikt land ,og det kan ikke forbli et rikt land og utvikle seg, hvis vi ikke gjør noe mere. Jakten på andre store naturrikdommer er neste skritt, og denne naturrikdommen må være mindre farlig enn oljen.



http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Norges helhetlige klimaplan

Det er mange som gjøe svært mye bra og bidrar med mye nyttig arbeid og informasjon for å begrense klimatrusselen og redusere klima gassutslipp. Bellona er en av dem som både bidrar med nyttig lærdom og informasjon til folk, om hva som må til for å begrense klimagassutslipp bl.a. og redusere klimatrusselen.
6.mai 2009, overekte leder i Bellona Frederic Hauge , Norges helhetlige klimaplan til miljøvernminister Erik Solheim. Dokumentet er et svar på SFT`s ( Statens forurensingstilsyn) Klimakur.
Bellonas klimamelding er en helhetlig saksliste for det neste storting. Og et omfattende forslag til virkemiddler for å redusere klimagassutslipp i alle sektorer.
Norges helhetlige klimaplan kan lastes ned på Bellonas hjemmesider og er konstruktiv
og svært nyttig lesing for å lære mer om klimautviklinga og hva vi kan gjøre for å begrense og redusere en negativ klimautvikling og klimatrussel.

P.s. Våre handlinger påvirker været og været påvirker oss.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Presset på begrensede naturressurser og den tredje verden

Den vestlige levestandard etterstrebes av mange kinesere,indiere og afrikanere. "Hvis alle kinesere skulle bruke like mye som amerikanerne, måtte vi ha mer enn 4 planeter til", som en høytstående kinesisk leder sa for en tid sia,iflg. WWF.
Det er ikke ressurser nok idag til at alle kinesere,afrikanere og indiere kan få en vestlig levestandard. Vi må ha en levestandard som er riktig for alle.

Presset på begrensede naturressurser,økt energibruk og økende utslipp av drivhusgasser ,resulterer i et ikke bærekraftig forbruksmønster.Vi må konsumere og produsere på en annen måte, om den tredje verden skal få en levestandard den vestlige verden har idag.CO2 rensing er i og for seg ok, problemet er at da eksisterer det CO2-utslipp, og denne produksjonen koster mye. Ved å bruke fornybar energi, alternativer og resirkulering starter vi på grunnplanet med reinere industri og merkebare reduksjoner av klimagasser. Det er i utgangspunktet billigere.

Gammeldags tenkning holder ikke , riktig vekst og utvikling skal ikke skape klimaproblemer .

http://naturligklima.vgb.no/





























http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196. http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Isbjørnen er utryddingstruet

Isbjørnen er skapt for å tilpasse seg de ekstreme forholdene på sjøisen. Den er på toppen av den arktiske næringskjeden og er kongen av Arktis. Isbjørnen er for første gang på rødlisten over sårbare og truede arter. Det er ca. 25000 isbjørner i verden. Klimaendringer og miljøgifter gjør det vanskelig for isbjørnbestanden.
Bestanden kan reduserer med 30-50 prosent innen midten av århundret; i verste fall kan isbjørnen utryddes p.g.a. det varne klimaet,iflg.WWF

Når isen tiner må isbjørnen svømme til land og bevege seg i strandsonen ; den kan også trekke innover land i jakt på nytt hjem, dvs. isflak og kaldere klima.


http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Redusering av fotavtrykk i naturen og grønne innflyginger

Sammen med Avinor vil SAS bidra med nye systemer som vil være et stort skritt i riktig retning for norsk og internasjonal luftfart. De tester ny teknologi som vil kutte flyenes utslipp med 300 kilo CO2. Satelittbasert teknologi kan følge en optimal innflygingstrase og dermed redusere flyets utslipp med flere hundre kilo CO2 pr.landing,iflg. Nordlys.Repr. for SAS sier at både miljøet og penger spares."Nå tar vi enda et teknologisk skritt for å redusere utslippene.Miljøeffektene er det viktigste." De grønne innflygingene som nå testes ut, er et av mange tiltak Avinor,SAS og flere andre aktører presenterte i rapporten"Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart" ifjor.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Oljekampen raser i Lofoten

Oljekampen raser i Lofoten. Oljen er svart for noen og hvit for andre. Oljen kan bety rikdom eller rasering,forurensing, slutt på alt fiske og dermed farvel til en hovednæringsvei.
Ojekampen er folkeviljen satt i system. Om politikerne vil bore etter olje straks, og folket sier nei, da må politikerne se seg om etter andre satningsområder for velstand, rikdom og vekst i Norge. Rikdom og rike folk er
iferd med å bli fyord . Da blir det vanskeligere
å snakke om at oljen skal gjøre oss rikere. Oljen kan få lov til å gjøre noen få utvalgte rikere. Hvis oljen skal gjøre hele norges befolkning rikere, ja, da har de rødgrønne fått et styringsproblem. Slett ikke rart at folk sier nei til olje.

se også:
http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Fire ganger mer regnskog rasert i Amazonas i juni

Satelittbilder analysert av BRASILS romforskningsinst. viser fire ganger mere rasering av Amazonas regnskog i juni enn i mai.,iflg.fvn.no

Brasils mål er å redusere avskoging i Amazonas med 70 prosent de neste ti år.
I 2008 inngikk NORGE EN AVTALE OM Å BIDRA MED 5,8 MILLIARDER KR. TIL DEN BRASILIANSKE REGNSKOGEN TIL BRUK FOR ULIKE PLANER OG PROSJEKTER.

RESULTATENE BRASIL KAN VISE TIL I KAMPEN FOR BEVARING AV REGNSKOGEN ER AVGJØRENDE FOR DET NORSKE BIDRAGET.REGGJERINGAS BEGRUNNELSE FOR Å STØTTE BEVARING AV VERDENS STØRSTE REGNSKOG ER AT DET ER DEN BILLIGSTE OG RASKESTE MÅTEN OG REDUSERE DE GLOBALE UTSLIPPA AV KLIMAGASSEN CO2 PÅ.

I Norge har vi store områder med skog som må bevares. En bjørkeskog om vinteren er et eksotisk syn. Trær, skogen retter seg etter klimatiske forhold året rundt . Vi kan trygt snakke om den norske regnskogen.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Den arktiske tundraen

Tundraen dekker 15 prosent av verdens oveflate og ca. 30 prosent ac canadisk territotium. Resultatene av global oppvarming er tydelig i Nord Canada og Arktiske regioner. Iflg. "Planet Ark" har professor Greg Henry Boots ved University of British Colombia, arbeidet i Arktis fra begynnelsen av 1980 åra . Han har observert forandringer som finner sted : store deler av tundraen varmes fort opp og skaper større drivhuseffekt og dermed global oppvarming enn forventet. Varmere temp. bidrar også til at planter vokser raskere og store arter sprer seg nordover.
Noen forskere frykter at etterhvert som permafrosten i Arktis smelter, vil store mengder karbon og metan bli avgitt i atmosfæren.

I Norge er snedekkte fjell vanlig om vinteren, noen steder også om sommeren. Ved store klimaendringer som verden opplever idag, vil temperaturen bli høyere, mere nedbør i form av regn, mindre sne, og raskere sne og issmelting også i norske fjell.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Oljevernberedskap med eller uten oljeboring

Oljeboring krever oljevernberedskap på høyt nivå. Om det aldri blir oljeboring i Lofoten og Vesterålen, må vi også ha oljevernberedskap her i landet, for den oljeutvinning som er og for oljefrakt langs kysten. Oljespillet til politikerne der oljeboring i Lofoten og Vesterålen, brukes som argument for økt og forbedret oljevernberedskap, er i ferd med å nå nye høyder. Klimatrusselen og natur er noe som engang var. Eller for å si det kort: det politiske oljespillet om å starte oljeboring i Lofoten og Vesterålen for å få til bedret oljevernberedskap i landet er uten rot i virkeligheten.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Norge forvalter enorme naturressurser

Havområdene Norskehavet,Nordsjøen og Barenshavet forvaltes av Norge . Denne store naturrikdommen gjør Norge til en hav og kystnasjon. Olje på havbunnen kan også bli funnet i framtida; det er alltid et spørsmål om det skal bores etter olje eller om de negative konsekvensene av oljeboring er for store iforhold til inntektene fra olje.
Fiske og dyrelivet i havet trues ved oljeutslipp av oljesøl. En sårbar bestand kan reduseres og opphøre fra skader ved oljeutslipp. Det samme gjelder for naturen på land som omfattes av oljesøl fra utslipp.

"Full City" som gikk på grunn ved Gråstein ved Langesund 31. juli iår, hadde 1.120 tonn råolje ombord. Myndigheten sier det vil ta 1/2 år før oppryddingsarbeidet er ferdig. Det er nærliggende å spørre hvor lang tid det vil ta før naturen og fuglelivet er i balanse etter oljesølet. Vangligvis vil det ta ca. 15 år, før den er tilbake til normalen igjen. Slike utslipp er skadelig for naturen og dyrelivet. Jeg kan lett forestille meg at oljestank utløser hodepine og redusert
livskvalitet, hvis påvirkninga er stor nok og skjer ofte. Får virkelig håpe at oljeutslipp i norsk natur nå er historie og et tilbakelagt stadium.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Det norske oljemonstret

I kjølevannet av oljekatastrofen i Langsund med de negative følgene det fikk på miljøet, folk og dyr, er det nærliggende å se på de positive utsiktene for fuglene som var tilgriset av olje. I begynnelsen ble noen av fuglene skutt . Så ble det bestemt fra høyeste hold at fuglene skulle rehabiliteres, heldigvis. Et fuglevaskeri ble etablert og arbeidet med å renvaske fuglene started i dag. Tiltross for negative prognoser for fuglenes framtid, leste jeg idag at fuglene vil klare seg. Inntravenøs ernæring med konsentrerte vitaminer,vil styrke de utmattede fuglene. Det er utrolig hva som kan forbedres med litt godvilje. Det er denne fuglebehandlinga et godt eksempel på.

Alt vil bli bedre, når oljen er forsvarlig fjernet både fra fuglene,havet og strendene. Og denne gangen kom oljen fra en Panamaregistrert båt med kinesisk mannskap. Neste gang kan oljen komme fra et oljeanlegg i Lofoten og virkelig true Nord nORGES framtid. Dermed er det lurt å forhindre all boring etter olje. Den kan ødelegge landskapet og true næringsgrunnlaget, spesielt fiskeriene, for alltid . Uansett, samme hva vi sier,oljen finnes. Oljen er en naturressurs som kan gjøre folk svært rike og svært fattige.Kanskje den en dag vil "poppe" opp av havbunnen av seg selv. Og hva gjør vi da.....

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.
http://naturligklima.vgb.no/

Oljesøl I Norsk Natur er en stor trussel

Når 1120 tonn olje fra det Panamaregistrerter bulkskipet "Full City" renner ut i havet og truer naturen,folk og dyr i Langesund,Risør,Kragerø, omkring liggende områder og til og med hele Norge, da er ikke olje bare et tema, en kilde til rikdom, og en kilde til ødeleggelse av natur og naturressurser; oljen er i seg selv en stor naturressurs som vi ikke bare kan være for eller imot, det er for lettvint, -oljen slik det er idag, krever handling.

Det ryddes opp etter oljekatastrofen, og det skytes oljeskadd fugl. Fuglelivet krever vern, også når de er tilsølt av olje. Rehabilitering bør da kunne igangsettes,før det er for seint. Akkurat som bedre kontroll av skip som frakter olje kunne vært gjennomført; da kunne oljekatastrofen vært forebygget og dermed unngått.
Det som betyr noe, er at vi klarer å unngå oljekatastrofer i framtida .

Norge vil ha Lofoten på Unescos Verdensarvliste og Erik Solheim må skynde seg å søke i 2009; det gjør miljøvernministeren rett i. Lofoten er en diamant i Norsk Natur. Vi kan være sikker på at Lofoten er Unescos verdensarvliste verdig. Og etterpå kan vi se langt etter oljeboring I Lofoten, forever, og oljesøl!
Nei, det kan også skje oljekatastrofer i Lofoten, på samme måte som med "Full City", som gikk på grunn ved Såstein ; hvis ikke beredskapen langs kysten forbedres radikalt. Og det må den!

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Positiv klimaeffekt ved regnskogrydding tar 75 år

Regnskogen er et kjempestort , naturlig lager av CO2. En hektar regnskog rommer 250 tonn karbon, leser jeg i kronikken i "Klima" Norsk magasin for klimaforskning.

Karbonet er i ved,greiner,blad og i jordbunnen. Når skogen ryddes, slippes karbonet til atmosfæren som CO2, og når arealet blir beplantet med oljepalmer og palmene vokser opp, blir noe av denne CO2-en tatt opp igjen. En fullt utvokst oljeplantasje vil ha bundet langt mindre karbon enn samme areal regnskog.


http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Naturen og Climate Savers program

Mennesker har alltid trodd at de var prisgitt naturen forandringer og værets uberegnelighet. Samtidig som vi har forsøkt å bli "herre " over naturen,- temme den på forskjellige måter. : ved bønn, utrop,danser,offringer etc. som en mer primitiv "naturtemming" i fattige land ,til uhemmet skogshogst,graving , etc. samt sanking på ulike måter av de gaver som naturen gir i form av vann,sol,vind,sne, planter,bær og frukter. Naturen er en utmerket indikator på hvordan vi er med å utvikler sivilisasjonen , og om det vi bidrar med til rikdom vekst og utvikkling er riktig.

Climate Savers program for næringslivet som WWF etablerte for ti år sia, er bra saker. Det viser at økonomisk vekst og kutt i utslipp av klimagasser fungerer utmerket sammen.

21 store internasjonale bedrifter er tilknyttet programmet:IBM, Coca-Cola,Johnsen&JohnsenNike,Sony,Nokia bl.a. og to norske bedrifter:Elopak og Spitsbergen Travel.

De 21 Climate Savers bedriftene har spart miljøet for 50 millioner tonn CO2 sia oppstart, tilsvarende det som Norge eller Sveit slipper ut pr.år. I tillegg kommer Co2 reduksjoner som er oppnådd indirekte i ulike bransjer.

All grunn til å håpe på at all verdens bedrifter som slipper ut CO2 og andre farlige klimagasser skal finne veien til Climate Savers Program.

Klimakrisen kan hjelpe den økonomiske krisen

De to krisene verden opplever idag og prøver å finne en løsning på , kan være rett rundt hjørnet, altså løsningen. Å prioritere ensidig økonomisk vekst, uten å ta hensyn til klimakrisen kan vise seg å gjøre den økonomiske krisen større. Økonomi fungerer iforhold til menneskene og omgivelsene som bruker pengene,tjener pengene, investerer, låner og låner ut , sparer og evt.sløser bort penger på unødvendige ting og tjenester .

Feilinnvesteringer i foretak som truer miljøer, kan resultere i klimakriser. Da er økonomisk krise svar på feilinnvesteringer. Det lønner seg å ta mere hensyn til klimakrisens virkelighet og heller se hva som begrenser og reduserer CO2-utslipp og utslipp av andre farlige klimagasser.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimakrise og økonomisk krise

Klimakrisen som verden opplever idag, samtidig med at økonomisk krise bidrar til økonomiske forandringer, betyr nødvendigvis ikke at klimakrisen må forverres, da det koster å redusere de.

Rike land kan lettere redusere klimagassutslipp, der kapital må til . U-land har kanskje nok med å finansiere en forurensende industri, for å holde hjulene igang. Med det resultat at CO2-utslipp og utslipp av andre giftige klimagasser øker. På denne måten er det en sammenheng mellom klimakrise og økonomisk krise. Hvis de fattige land får dispansasjoner for sine klimagassutslipp, vil det bety at de om noen år er på samme nivå som rike land for utslipp. U- land må forplikte seg til utslippsreduksjoner , og få hjelp fra rike land til å iverksette nødvendige tiltak for å klare det.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Raskere oppvarming av Arktis enn hva vi trodde før

Her smelter sne og is etter vinteren i en liten "andedam" om våren . Vil denne dammen også bli isfri i 2030 hele året? Om den blir det,slik som Polhavet vil bli , er det en nokså skremmende utvikling. Usikkerheten om hva som bør gjøres, for å skape forbedringer, er vi allerede igang med å finne løsninger på; der vi vet at global oppvarming er et resultat av klimagassutslipp.

Det internasjonale prosjektet Intergrated Ocean Drilling Program (IODP) har kommet fram til oppsiktvekkende funn og resultater ang. is og oppvarming i Arktis:

For 47,5 mill. år sia begynte polhavet å fryse til. Det er påvist ved analyser av alger som tidligere levde inn og under isen, og som er blitt avleiret på havbunnen.Det er også funnet at havisen I Arktis er eldre enn havisen i Antarktis.Forskere mener at hele polhavet vil være isfritt i 2030. Og det vil bety store konsekvenser for befolkninga,innfrastrukturen, næringer og

ikke minst for naturen.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Natur og miljøvern bekjemper fattigdom

Hvis den norske befolkninga fikk beskjed om, eller ikke beskjed, om at all norsk skog kunne bli hugget innen kort tid, hvordan ville vårt livsgrunnlag bli? Forandret for noen og uendred for andre. Folk som bruker naturen til rekreasjon ,tur og sport ville nok oppleve en betydelig reduksjon i livskvalitet, andre ville slett ikke kunne tenke seg en storstilt ødeleggelse og utarming av landskapet og andre igjen kunne komme til å flytte p.g.a. rasering av lokalmiljøet. Indianerene som bor i regnskogen opplever nok en slik trussel på en annen måte enn vi. Vi må bare ta inn over oss at disse menneskene presses ut av sine kulturelle sammenheng til et liv de ikke har kjennskap til.

Et godt eksempel på de tilsynelatende, motstridene og uforenelige innteresser til naturen og kapitalen finner vi i regnskogen og oljefondet (Statens pensjonsfond-utland).

Norge har gitt milliarder av kroner til regnskogfondet. Et godt eksempel på Norges humanitære hjerte for å hjelpe . Så kommer oljefondet og investerer i prosjekter som raserer regnskogen.

Utbygging av regnskogen, betyr rasering av selve skogen som er livsgrunnlaget for et femtitalls indianerstammer. Uten regnskogen trues eksistensen til disse menneskene.

Det norske oljefondet innvesterer i prosjekter som bidrar til å rasere verdens regnskoger i Asia,Amazonas og Peru. Natur og miljøvern er en effektiv måte å bekjempe å bekjempe fattigdom på, og å fortrenge fattigdom i utviklingsland.

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Solkraftverk I Saharaørkenen skal gi Europa energi

Norsk sol som skinner på en andedam i Norge.

Anlegget skal produsere 15 prosent av Europas samlede energiforbruk i 2050. Les mere på min blogg:

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

http://naturligklima.vgb.no/

Saharaørkenen kan brukes til mere enn å ri på kameler

Ei norsk påskesol

Nå skal Europa få energi fra ørkensola. Les min blogg på:

http://naturligklima.vgb.no/

Det er nærliggende å spørre om ørkensola har større kapasitet til oppvarming enn den norske sola,- sola på Svalbard eller Oslo sola. Ørkensola bruker et par timer på å varme opp det som "Ei vanlig sol" trenger et par dager på, sånn sett er den mere effektiv og brukbar til energiproduksjon for transport til kaldere områder. Solenergi som brukes til oppvarming av boliger i Norge, brukes mest der det er flest soltimer.

Kanskje det om noen år, når ørkensola har varma opp frosne nordboere ,at Antarktis, det mest forblåste,kaldeste og tørreste kontinent på jorda , kan ha bruk for energi fra ørkensola.

Eller vil det bli nødvendig i denne globale oppvarmings tida? Hvis vi gjør alt riktig, og ikke bidrar til at den globale oppvarminga fortsetter med uforminsket styrke , behøver vi ikke være redd for at Antarktis engang skal bli like varm som Sahara . Hvis vi reduserer klimagassutslippene med uforminsket kraft, og temperaturene normaliserer seg, da blir normalen riktig og Antarktis kan kanskje bli beboelig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Den norske naturen er flott og farlig

Nå om sommeren viser den norske naturen seg fra sin flotteste side . Mange mennesker benytter ferien til å gå i fjellet, bruke skogen, dra på fisketur, være på havet , på telttur, gå fra hytte til hytte eller være på egen hytte, sole seg og bade.

Andre er så heldige at de ferierer i telt langt fra folk. Og andre igjen vil gjerne dra på telttur i fjellet, og våger det ikke av hensyn til rovdyra: bjørn ulv, gaupe,jerv, rev, moskus... Norsk natur kan være farlig; bratte fjell, ulendt terreng, uforutsigbart terreng, for tett skog,myrer, elver, steinhyller, hurtig væromskiftinger kan være farlig også om sommeren iforbindelse med "tropevær som raskt går over i regn, torden og lyn.

Den norske naturen er flott og farlig.

Og den norske naturen skal ogbør vernes i henhold til internasjonale avtaler, som Norge har forpliktet seg til gjennom FN konvensjonen biologisk mangfold CBD.

Nå kan Norges Naturvernforbund fortelle at Norge er på jumboplass når det gjelder vern av skog , med bare 1,7 prosent vern av den produktive skogen. Naturvernforbundet har i et brev til miljøverndepartementet stilte flere viktige spørsmål:

bla. hvorfor ikke regj. rapporterer om hvordan Norge oppfyller internasjonalt vedtatte mål om skogvern. Gratulerer Norges Naturvernforbund som viser ansvar og krever forpliktende svar fra de ansvarlige organer.

naturlig klima.vgb.no/category/uncategorized

http://naturligklima.vgb.no/

http://www.vgb.no/naturligklima

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimakvoter skal skape forbedringer

Klimakvoter er ikke bare for store selskap og må kjøpes for millioner-miliarder av kroner. Klimakvoter kan kjøpes enkeltvis fra ca. kr. 100,- og beregner utslipp i tonn,-dvs. utslipp fra transport over lengere distanser, med fly,bil,båt,tog er dyrere enn beregnet utslipp over kortere distanser.

Klimakvoter skal finansiere miløvennlige prosjekt i utviklingsland som skal redusere forurensing. Det er mange slike klimakvote prosjekt som er i drift, og som er under utbygging i mange utviklings land idag. Klimakvoter er en type forpliktende avtale mellom klimakjøper og klimaselger., altså bindeleddet til det miljøvennlige prosjektet.

Det er nærliggende å spørre, om vi ikke forurenser mindre med Co2-utslipp og utslipp fra andre farlige klimagasser, ved å avstå fra bruk av alle forurensende transportmidler.? Det er riktig. Vi kan reise mindre og begrense reising.

Når det er nødvendig , burde klimakvoter være like vanlig som billetten. I framtida , tror jeg det vil være mulig at all transport går på null CO2-utslipp og utslipp fra andre farlige klimagasser. Denne utviklinga skjer ikke av seg selv, hvis vi ikke gjøre noe.Kanskje nettopp utvidet kvotehandel kan bidra med klimagassutslipp fra all transport.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimatrusselen kan vi gjøre noe med

Klimatrusselen relatert til global oppvarming må vi gjøre noe med.

Bruke kollektivtransport, spise mindre kjøtt og mere vegetarisk mat, kjøpe klimakvoter,bruke mindre strøm, bruke alternativer til Co2 og andre farlige klimagasser, bruke energikilder fra sol ,luft og vind, plante trær, forhindre avskoging, bidra til å redusere farlige utslipp i havet, gjenbruk,bedre avfallssortering, handle mere grønt etc.

Nasjonale,internasjonale,lokale avtaler om å redusere utslipp av klimagasser innenfor en gitt tidsfrist blir det stadig flere av. og det er bra. Det må bli mange flere avtaler som forplikter reduksjon av CO2 og andre farlige klimagasser før det er for seint. For når avtalene først er klare, må tiltakene iverksettes. Og de må iverksettes av de som vet hvordan det skal gjøres, eks. lagring av CO2, plante trær, iverksette tiltak for å skape alternativ energi til oppvarming i boliger om vinteren, kjøpe klimakvoter, la sårbar skog stå istedet for å hogge den ned; det er riktige handlinger som må til og mye er egentlig ikke så vanskelig. Det er heller et spørsmå om å skape forandringer som gir bedre utvikling kortsiktig og langsiktig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimautviklinga i Arktis skjer raskt

Å tilpasse seg et varmere klima, behøver ikke i og for seg være et problem for mennesker. Problemet er at det er snakk om en vedvarende tilpassning. Hvis det ikke lenger er kulde,sne og is som dominerer det Arktiske landskap. Istedet er det korte,varme vintre og lange sommre som blir normalt, er det mye som tyder på at miljøet forandrer seg i et varmere klima.

En klimautvikling som verden opplever nå, skjer raskere i Arktis enn andre steder. Mennesker som bor i de landa, som hører til Arktis, må omstille seg til et varmere klima. Mennesker har stor evne til å tilpasse seg forandringer. Det betyr ikke at tilpassing til det som forårsaker klimatrusselen, klimagassutslipp er riktig. Når klimatrusselen er større i Arktis enn andre steder; må det iverksettes virkemidler raskere, for å bremse forverring av forhold som er relatert til klimagassutslipp.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

G8 landene har akseptert to graders målet

Å begrense klimautslipp, har ikke bare betydning for landet det gjelder. Det er også av stor betydning for andre land. Utslipp fra olje og kull i Europa gir sur nedbør i Norge, iform av regn. Skal naturens og miljøets innteresser ivaretaes riktig, er avtaler og handlinger om utslippsreduksjoner i andre land av stor betydning for oss.

G8-landa, de ledende industrilanda er blitt enige om å jobbe for å halvere klimautslipene innen 2050. Samtidig skal de utviklede landa forplikte seg til 80 prosent klimakutt. G8 ønsket å få med seg utviklingslanda i en forpliktende avtale om å kutte klimautslippene med 50 prosent i 2050. Kina og India motsatte seg dette.

Det er nærliggende å spørre hvorfor de ikke gikk med på avtalen. En av årsakene kan kanskje være at utgangspunktet for utviklingsland, er totalt forskjellige fra rike industrilands utgangspunkt. Og at de dermed må bruke andre virkemidler for å redusere klimatrusselen og begrense klimautslipp. At de ikke kunne gå med på avtalen behøver ikke bety at de vil øke utslippene og klimatrusselen; tvert imot, de trenger kanskje mere tid og vil da kunne gå god for en bedre klimaavtale. De bør imidlertid ikke vente for lenge.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

G8-landene har gjort avtale om å begrense global oppvarming

Det er av stor betydning hva hver enkelt land gjør for å begrense klimatrusselen. Utslipp fra kull og olje i Europa, kommer til Norge som sur nedbør, i form av regn. Dermed håper vi at G8 landenes forpliktende avtale om å begrense klimatrusselen er så bra, at klimatrussel i 2050 er historie.

De åtte største industrilandene har akseptert å begrense global oppvarming med 2 grader i 2050.De skal også jobbe for å halvvere klimautslippene innen 2050.De utviklede landa forplikter seg også til 80 prosent klimkutt innen 2050.

At de ikke fikk Kina og India med seg i en forpliktende avtale om å kutte klima utslippene med 50 prosent inen 2050, er muligens et eksempel på at Kina og India, har et annet utgangspunkt og et større problem med global oppvarming og klimatrussel enn G8 landene.

Fattige land har en større forurensende industri enn rike land; og med en svært stor andel fattige, som i India, må det settes inn fattigdomsbekjempende midler som er miljøvennlige, for at klimatrusselen skal bli håndtert riktig.

Det må også være et spørsmål, både for Kina og India og ivareta den økonomiske utviklinga i samsvar det som kreves for å redusere klimatrusselen. Slik det må være for alle land om betydelige reduksjoner i klimautslipp skal bli en realitet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Vi må tilpasse oss en riktig utvikling

Været vil bli varmere, som resultat av klimaendringene som pågår og som er menneskeskapte.

Nå må vi ikke bli for opptimistiske og tro at kalde vintre og kalde sommre,spesielt i nord, er et tilbakelagt stadium.

Sist vinter, var kald og hadde mere sne, enn vinteren året før . Svære snøfonner utafor huset , med dertil flere timers snørydding var svært vanlig sist vinter. Snøfonnene var mye større enn året før. Dertil var det noen uker som var ekstra kalde, typisk norsk kald vinter.

Vinteren holdt ut lenge og gikk over i en kald langvarig vår her nord.

I slutten av juni så sommeren endelig ut til å være kommet.

Det kan være at sommeren vil vare lenge i år, noe jeg håper på. En regnfull og lang høst med kortvarig snø i slutten av oktober og dertil lang regnperiode, før vinteren melder sin ankomst, er muligens det vi kan forvente de to siste månedene av 2009.

-Og egentlig, med alle de store klimaendringer vi har vært med på å skape, kan vi forvente litt av hvert på værfronten i framtida. Det betyr bare en ting: vi må tilpasse oss bedre enn hva vi har gjort til nå. Dvs. forurense mindre hver eneste dag med de virkemidler vi har til rådighet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Lokal luftforurensing

Langtransportert forurensing fra Europa , f.eks. i form av sur nedbør, er et typisk eksempel på resultat av luftforurensing lokalt.

Forbindelsen med luftforurensing og helseplager, tildels svært alvorlige sykdommer som nedsatt lungefunksjon,luftveissykdommer og kreft er påvist å kunne ha direkte forbindelse :Partikler (PM10) den mest alvorlige,nitrogendioksid (NO2)benzen,svovel og bly gir luftforurensing og helseplager for folk som utsettes for partiklene. Lang transport , forurensing fra trafikk og bruk av kull og olje i andre land , er største kilden til lokal luftforurensing . Det samme er veitrafikk med utslipp av eksos og asfalt og støv fra piggdekk.

Bakkenær ozon og sur nedbør skyldes langtransportert forurensing,iflg .Miljøstatus.Noen perioder,særlig om sommeren, kan nivåene komme over anbefalte verdier . Forurensede luftstrømmer fra Europa fører med seg sur nedbør og miljøgifter til skade for folk og miljø

Hver vinter overskrides grenseverdier for lokal luftforurensing.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Tyfoner lagrer Co2 i havet

Norske sjøer fungerer enkelte steder som lagerplass for Co2-utslipp og andre klimagassutslipp. Problemet er at klimagassutslipp fra oljeboring og båttrafikk også kan skade fiskebestanden.
Denne formen for lagring av klimagassutslipp som er menneskeskapte ,stiller i en annen kategori enn tyfonlagring. Som renser noe av lufta for enkelte klimagasser.Ved sterke stormer og orkan i Norge, kan vi kanskje regne med at en lignende prosess foregår her.

Stormer av tropiske dimensjoner, gir store reduksjoner i mengden C02 ,naturen slipper ut i atmosfæren, iflg. studier av fenomenet viser at stormene river med seg store mengder

kalkholdig jord, leire og råtnende vegetasjon og skyller det ut i havet.Det viser seg også at tyfonlagring likevel ikke kan bidra til nevneverdig reduksjon av CO2-utslipp.Slik situasjonen er idag.

Naturen ordner opp det den selv roter til. Vår påvirkning av naturen som kan gi negative resultater, slik vi opplever det idag fra klimagassutslipp som skaper klimaendringer , må vi selv rydde opp i og forbedre ,for å kunne spille bedre på lag med naturen , enn hva vi har gjort til idag.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Monstermarihøne truer og kan utrydde norske arter

Monstermarihøna er ikke bare en stor trussel mot innsekter og plantelivet, der den er. Den giftige marihøna truer også dyrelivet og det biologiske mangfoldet i naturen.Iflg. Direktoratet for naturforvalting, vil vi stå overfor en økologisk katastrofe, hvis harlekinmarihøna etablerer seg i norsk natur.Monstermarihøna er verdens mest innvaderende marihøne :den er 6-8 mm lang,rød eller oransje og har 0-19 svarte flekker.

Harlekinmarihøna, kalt monstermarihøna er observert flere ganger i Norge. Den hører hjemme i Sør Afrika og Asia. I 2006 ble den observert første gang i Tromsø på en klase importerte druer fra Afrika.

Monstermarihøna er giftig og spises dermed ikke. Istedet spiser den store mengder innsekter og planter , og vil ødelegge naturen og det biologiske mangfoldet om den får herje fritt.

Den overvintrer i isolasjonen i boliger og gir fra seg en stygg stank. Monstermarihøna kan også gjøre stor skade på boliger. Et varmere klima skaper bedre forhold for monstermarihøna, og det er kanskje ikke verdt å vente på alle ødeleggelsene den forårsaker, før en setter inn effektive tiltak for å bekjempe den. .

p.s. i Norge er det 50 marihønearter.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Norsk brønnboringsutstyr skal gi vann til Tjsad

Dypt ned i ørkensanda i , i det lutfattige Afrikanske landet Tjsad, er det vann.

FN soldater med norsk brønnboringsutstyr borer og finner vann. Problemet er at vannet er dypt nede i sanda og arbeidet med å finne alt vannet de trenger, for å hjelpe den fattige befolkninga , kan ta tid.

Vannet fra regntida, fordamper fort p.g.a. heten. Nå stoler den fattige befolkninga i Tjsad på at FN soldatene fra Norge skal finne mere vann med brønnboringsutstyret.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

issmelting

Issmelting øker , når temperaturen stiger. Et svært vanlig fenomen er det som skjer hver vår, når isen i elver , bekker og breer smelter og gir stor vannføring og vannstigning.

Ved store nedbørsmengder om våren i tillegg, kan det ofte bli flom. Ved høyere temperaturer, kortere vintre og mere nedbør i form av regn, kan det bli flom oftere. Noe annet er at høyere vintertemperaturer, vil gi mindre is; det betyr at det ikke er kulde nok til at elver og bekker fryser til is.

Denne klimautviklinga er enkelte steder mer tydelig. Eks. Breene i Jotunheimen er mye mindre nå enn for 100 år sia. Grønnlands innlandsis smelter hurtig .

Problemet med smelting av isbreer er at breene forsvinner og naturen forandrer seg. Mennesker i land med tørkeperioder og lite tilgang på vann merker tydelig denne forandringa som finner sted. Klimagassutslipp virker inn på den naturlige klimautviklinga i verden og krever forandringer og tilpassninger alle steder.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

FNs klimapanel sier endret adferd vil hjelpe

FNs klimapanel sier endret adferd kan bidra til utslippsreduksjoner i alle sektorer.

Vi må ta ansvaret for at nettopp de utslipp vi bidrar med: . eks. feil og overdrven bruk av transport middler, forsøpling og forurensing etc. Vi kan endre livsstil og forbruksmønster.

Vi kan tilpasse oss klimaendringene på mange måter:

Gamle og innefektive industrianlegg kan bli oppgradert, og dermed bidra til betydelige reduksjoner av utslippForby bygging i omgivelser som blir mye utsatt for flom. Bygge diker for å holde unødig havstiging borte. Bygge hus, veier og broer som tåler extremvær.

Lavslipputvalget ble opprettet for å svare på spørsmål vedr. utslippsrduksjoner bl.a. Utvalget sier bl.a. innen 2050 kan utslipp fra gjødsel og søppelfyllinger være redusert med 50-80 prosent ved karbonfangst og lagring av metan, gassen kan brukes til energi. Redusert avskoging i tropene vil redusere utslipp av CO2 betydelig, og sikre det biologiske mangfoldet.

Vi kan dyrke planter som er bedre tilpasset det nye klimaet enn de som dyrkes idag.

Et spørsmål som da melder seg er om de tradisjonelle planter idag blir fortrengt til fordel for mere eksotiske vekster? Det er ingen grunn til å bruke dette som argument for avskoging her i landet.

Naturen slik vi kjenner den, er oppstått i klimatiske forhold til enhver tid. Om vi går mot et varmere klima idag, kan det umulig bety at det er klart for å akseptere avskoging av norske skoger , til fordel for tropiske trær og planter . Tankegangen er idag utopisk.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Forurensing og klimautvikling

Issmelting og mere nedbør i form av regn om vinteren, vil fortsatt gi Norge vann. I u-land, f.eks. Latin Amerika og Afrika, er smelting av isbreer blitt et problem i et ellers varmt og nedbørsfattig område.Vann forsyning fra fjell avtar, når isbreene smelter bort. Dermed blir tilgang på ny vannforsyning liten. Innbyggerne merker vannmangelen ,og ser at problemet er relatert til klimautviklinga som finner sted.
Vann forurensing har vært et vedvarende problem i U-land og har bidratt til sykdommer og avfolkning. Klimagassutslipp forurenser både ferskvann og salt vann, og ødelegger næringsgrunnlaget for fisk og fiske, både i rike og fattige land.

Forurensing og klimautvikling kjennens på kroppen. De fattige kjenner mest den negative utvikling som finner sted. Fattige land har lite og ingenting å bruke på effektive tiltak som kan begrense forurensing og negativ klimautvikling. En ny rapport viser at u-land bidrar med over 50 prosent av klimagassutslipp i verden.

Sett under ett , er det ikke sikkert at hver person i fattige land forurenser mer enn rike menensker i rike land eller at rike mennesker i fattige land forurenser mindre enn fattige mennesker i rike land. Forurensing er skadelig enten vi er rik eller fattig.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimautvikling og oss

I 2020 er det kanskje ikke så vanlig å gå på ski i Norge, hvis vi ikke klarer å begrense klimagassutslippene .

Sneen tiner vekk og nedbør i form av regn, vil bli vanligere enn sne. Uansett, vil det bli mindre sne om vinteren. Bra for noen og irriterende for andre. Vi burde kanskje være glad for at klimautviklinga ikke går mot kaldere værtyper med vintertemperaturer opp mot 60 minus grader og sommertemperaturer på minus 23 grader. Det er nok lurt å respektere den naturlige klimautviklinga og med det redusere all klimagassutslipp til det optimale. Null toleransen overfor klimagasser forventes å være stor i 2020, så lenge utviklinga idag er riktig. Det er idag svært mange mennesker i verden som har nulltoleranse for klimagassutslipp.Det er ingen grunn til å undervurdere været,klimagassutslipp og den meneskelige innsats for å å skape forbedringer.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Bjørk,gran og furu i skogen og torsk,sei og sild i havet

Norges fantastiske natur er stadig truet. Hogst og forurensing truer naturmangfoldet . Hva er Norge uten stor natur? Nei, vi kan vanskelig forestille oss et naturfritt Norge.

Klimaforandringene minner oss stadig på at riktige handlinger for å få riktige resultater,dvs. mindre og null toleranse overfor C02-utslipp og utslipp av andre klimagasser.Og at det må igangsettes handlinger som gir forbedringer kloden kan leve godt med for alltid.

Artsdatabanken lanserte 30.mai 2009, den første norske svartelista over fremmede arter som kan ha skadelige effekter på norsk natur. Eks. "høy risiko " er signalkreps,kongekrabbe,rømt oppdrettslaks,tromsøpalme og kjempe bjørnekjeks.

Av de 217 artene vurders 93 som skadelig for norsk natur og biologisk mangfold. De fleste artene har kommet hit de siste 150 år. 10 prosent ble introdusert før 1850.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Spekkhoggerne i Lofoten er blandt verdens mest forurensede dyr

I Arktis utsettes dyr og menensker for kjemikalier som slippes ut flere tusen kilometer lenger sør. - Det er et klart bevis på at miljøforurensing og klimautvikling , ikke er et lokalt problem med lokale konsekvenser. Hva hvert lokalsamfunn og land gjør for å redusere klimagassutslipp har også global betydning.

Norge har alle forutsetninger for å bli "best i klassen" og et foregangsland på å redusere og elliminere klimagassutslipp.

Nylig ble det lagt fram en rapport fra Lavenergiutvalget; rapport om energi effektivisering.

Lavenergiutvalget ble konstituert 2. mars 2009, på mandat fra Olje og energi ministeren.

Rapporten går inn for halvvering av energibruken i bygg innen 2040, og 20 prosent reduksjon av energibruken i industrien innen 2020..

Rapporten presenterer potensialer og virkemidler i Norge, innen bygg og industri.

-

Det er nettopp denne viktige rapporten, som er med og staker ut rettningslinjer for hvor mye vi kan akseptere og utsettes for av forurensing.

Industrien må sees på med nye øyne,-et slikt eksempel er CO2-rensing og lagring av CO2,bl.a. Andre ting må kunne gjøres bedre med nye virkemidler for å skape bedre resultater lokalt, nasjonalt og globalt. Vi må kunne akseptere all tung forurensing som minus industri. Og istedet skape en positiv, framtidsrettet industri som skaper klimaløsninger vi kan leve godt med.

Rapporten om energieffektivisering vil redusere enrgibruken i industrien med 20 prosent innen

2020. Dvs. om 11 år skal energibruken i industrien være 20 prosent mindre enn idag. Det er i og for seg greit, så lenge energien som brukes, dvs. de resterende 80 prosent ikke er klimagasser.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Klimaet vårt drives av energi fra sola

Idag fro 1000 år sia, var det istid i nord.

Om 1000 år er det kanskje tropisk klima her istedet, hvis utviklinga med økte temperaturer fortsetter. Vi vet at klimautviklinga vi opplever idag, med høyere gjennomsnitts temperaturer er menneskeskapt. Og at det har vært en betydelig temperaturøkning de siste 100 år, særlig de siste 75 år.

Med økte klimagassutslipp, kan vi forvente en forverring i situasjonen og en forbedring hvis klimagassutslippene reduseres. Det er det store spørsmålet, hvor mange prosent vi kan redusere klimagassutslipp. Det er tydelig at reduksjon av klimagassutslippene, må og skal kunne gi målbære forbedringer. Ny teknologi trenger ikke være forurensende, tvertimot!Vi er kommet langt med CO2-rensing og lagring av CO2.

Alternativer for energi er bare i sin startfase. Vi kan nok bli istand til å selv bestemme klimaet på en bedre og riktigere måte , enn hva vi har gjort til nå.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.

Havområdet-et åpent økosystem

Som alle andre naturlige økosystemer ,er havet stadig i forandring.

Norskehavet har en høy biologisk produksjon og rommer svært store mengder organismer , som danner grunnlaget for de rike bestanddeler av fisk,sjøfugl og pattedyr.

I mai 2009 kom det en forvaltningsplan for Norskehavet som gjelder fram til 2025.

Den er basert på kunnskap om konsekvensen av aktiviteter som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget , samfunnsforhold og muligheten til å utøve annen næringsvirksomhet , særlig petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk.

Aktiviteter utenfor området er vurdert fordi de påvirker miljøet innenfor.

Klimaendringer og forurensing av havet, er viktige elementer, i tillegg til aktiviteter på land, langtransport, forurensing og radioaktivitet.

http://www.blogglisten.no/blogg/6196.